Katerini er utdannet medisinsk antropolog og har etter flere år i utlandet vendt hjem til Norge og Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo. Her forteller Katerini om sin forskning, forskerhverdag og veien inn i forskningen.

Av Herdis Hølleland, prosjektleder for Akademiet for yngre forskere og Katerini T. Storeng, medlem i Akademiet for yngre forskere

Hva forsker du på?

Jeg forsker på global helse, et nytt tverrfaglig fagfelt om helseproblemer som går på tvers av nasjonale grenser.

Gjennom nærstudier av sosiale og politiske prosesser forsker jeg på hvordan internasjonale nettverk av eksperter og aktivister utformer global helsepolitikk. Hva legger de vekt på? Hva blir de påvirket av? Og hvilken betydning får denne politikken igjen for menneskene i de landene den blir implementert?

I doktorgraden så jeg på hvordan helseaktivister har jobbet for å øke internasjonalt politisk engasjement for å redusere dødsfall knyttet til graviditet, fødsler og abort i utviklingsland. Som postdoktor har jeg studert GAVI-alliansen, et privat-offentlig vaksinesamarbeid som Norge har investert mye i. Jeg har sett på hvordan fokuset på vaksiner ikke bare redder liv, men også dessverre undergraver en mer helhetlig tilnærming til helse. Jeg er nå i startfasen av et forskningsprosjekt om internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoners strategier for å påvirke den globale helseagendaen.

Jeg er også opptatt av å trekke linjer mellom det globale og det lokale. For eksempel har jeg forsket mye på hvordan dårlig utbygde helsesystem i Vest-Afrika bidrar til abort- og fødselsrelaterte komplikasjoner og dødsfall, med store  konsekvenser for kvinner, familier og lands utvikling.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Jeg jobber på Senter for utvikling og miljø (SUM), et dynamisk forskningssenter ved Universitet i Oslo med tverrfaglig tilnærming til sentrale tema innen utviklings- og miljødebatten. Kollegene mine er antropologer, statsvitere og humanister, og vi har mange stipendiater og masterstudenter fra hele verden. I hverdagen har vi spennende diskusjoner – både i seminarer og rundt lunsjbordet - om temaer fra globale klimatiltak og bærekraftig matforsyning til evaluering av bistandsarbeid. Jeg har også en bi-stilling ved London School of Hygiene & Tropical Medicine, og tilbringer derfor en del tid i London hvor jeg samarbeider med folkehelseeksperter fra forskjellige fagdisipliner.

Mye av hverdagen går med til skriving av vitenskapelige artikler og søknader om forskningsfinansiering, og til undervisningsarbeid, som forelesninger og veiledning av stipendiater.

Jeg synes det mest spennende ved jobben er feltarbeid i andre land. De siste ti årene har jeg gjort mye feltarbeid i Burkina Faso i Vest-Afrika, hvor jeg besøker sykehus, observer hvordan folk bruker helsetjenester og intervjuer dem om sykdoms innvirkning på deres daglige liv. Jeg gjør også nærstudier av politiske prosesser på globalt nivå, med feltarbeid i for eksempel New York og Genève. Jeg observer møter og intervjuer eksperter fra FN-organisasjoner, universiteter og internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner som Redd Barna. Hvert år deltar jeg også i flere internasjonale forskningskonferanser for å formidle forskningsresultater, holde meg faglig oppdatert og for å treffe venner og kolleger fra andre land.

Hvordan ble du interessert i ditt forskningsfelt?

Et kurs i vitenskapsteori på videregående vekket min interesse for skjæringspunktet mellom medisin og samfunnsvitenskap, men det var ikke før jeg begynte på bachelor-studier i Canada at jeg hørte om medisinsk antropologi, som ble faget mitt. Jeg ble fascinert av forelesernes fortellinger om hvordan mennesker i ulike kulturer opplever helse og sykdom, og om hvordan medisinsk kunnskap og praksis formes av kulturelle, politiske og historiske prosesser. I 2001 satte jeg kursen mot London og masterstudier i medisinsk antropologi. Gjennom feltarbeid i Sør-Afrika ble jeg veldig opptatt av hvordan urettferdig tilgang til HIV-medisiner påvirker menneskers sykdomsforløp.

Rett etter masteren fikk jeg jobb som forsker på et stort prosjekt om mødrehelse i utviklingsland ved London School of Hygiene & Tropical Medicine, et ledende institutt for global helseforskning. Jeg observerte hvordan feltet jeg jobbet i ble påvirket av konkurranse og økende fokus på resultater og vitenskapelige bevis, og bestemte meg for å skrive doktoravhandling om dette temaet.

Etter avlagt doktorgrad og 13 år i utlandet kom jeg tilbake til Norge, hvor jeg de siste fem årene har fortsatt å jobbe med global helse og fått være med på å bygge opp et norsk forskningsmiljø innenfor dette spennende fagfeltet.