Demokrati og diktatur gjennom 200 år

Av Carl Henrik Knutsen, Professor i statsvitenskap, Univeritetet i Oslo og medlem av Akademiet for Yngre Forskere

Et nytt datasett vil gi oss innsikt i hvordan demokratier og diktaturer, verden over, har utviklet seg fra den franske revolusjon og frem til vår tid.

Snart offentligjøres datasettet Historical Varieties of Democracy (HV-Dem). HV-Dem dekker mer enn 80 land (og andre politiske enheter som kolonier) verden over i tidsrommet 1789–1920. Det inneholder rundt 260 mål på valg, politiske partier, utøvende makt, lovgivende forsamlinger, rettssystem, sivile rettigheter, statsbygging, sivilsamfunn, media og politisk likhet.

Et slikt mål kan for eksempel være hvor stor den akademiske friheten har vært til ulike tider.

Carl Henrik Knutsen. (Foto: Eirik Furu Baardsen)

Jeg har sammen med Jan Teorell ved Lunds Universitet ledet denne datainnsamlingen. Omtrent 100 personer – forskere, vitenskapelige assistenter, historiske landeksperter og andre – verden over har vært involvert.

Hvorfor trenger vi et slikt datasett?

Historikere, statsvitere og andre har lenge studert særegenhetene ved historiske politiske systemer i land verden over. De har dokumentert hvordan for eksempel parlamenter, regjeringer og presse har fungert og utviklet seg over tid.

Ikke minst har politiske historikere studert den rivende utviklingen som fulgte i mange land i kjølvannet av de amerikanske og franske revolusjonene, med bølger av reformer og revolusjoner, og mot-reformer og mot-revolusjoner, utover 1800-tallet. Denne tidlige epoken av «moderne historie» er også tidsperioden da de første moderne demokratier vokste frem.

Men denne landkunnskapen som historikerne (og andre) sitter på, lar seg ikke alltid systematisere slik at den kan sammenlignes på tvers av land. Denne enorme kunnskapskilden er derfor i utgangspunktet vanskelig å øse av for samfunnsvitere som ønsker å gjøre systematiske studier av (mer eller mindre) abstrakte fenomen som demokrati, maktfordeling, eller ytringsfrihet basert på et rikt tilfang av informasjon fra ulike kontekster.

De eksisterende datasettene som samfunnsvitere har benyttet for slike formål, har enten trukket på informasjon fra et begrenset sett med land (gjerne OECD land) eller en avkortet tidsperiode (gjerne de siste tiårene). De eksisterende datasettene som både dekker globalt og går tilbake til 1800, slik som Polity datasettet, tilbyr kun et begrenset utvalg grovkornede, og problematiske, demokratimål.

Varieties of Democracy datasettet

Det mest omfattende datasettet på politiske institusjoner, og som i tillegg er metodologisk svært velutviklet, er Varieties of Democracy (V-Dem) datasettet. V-Dem inneholder cirka 400 forskjellige indikatorer og indekser på ulike politiske institusjoner og demokratiaspekter, og dekker mer enn 170 land og kolonier. Tidsseriene strekker seg fra 1900 til i dag.

Tross sitt omfang, har V-Dem altså ikke dekket den tidlige epoken av «moderne historie», og dermed utelatt informasjon fra sentrale hendelser som Latin Amerikas avkolonisering, Napoleonskrigene, revolusjonene i 1848, og samlingen av europeiske nasjonalstater som Italia og Tyskland. Det er her HV-Dem kommer inn.

Hvorfor måle demokrati over lang tid

Å systematisere denne rike historiske informasjonen slik at den kan benyttes til å besvare viktige spørsmål om samfunnsforhold som statsbygging og demokratisering, var motivasjonen bak HV-Dem. I tillegg til en rekke nye indikatorer (for eksempel på statsbygging og støttespillerne til politiske regimer), utvider HV-Dem tidsseriene på cirka 200 indikatorer fra V-Dem tilbake til 1789.

For å sikre sammenlignbarhet over tid og på tvers av land benyttes flere strategier. Alle målene som er kodet av landeksperter blir oppgitt med usikkerhet. Denne usikkerheten er beregnet ut ifra en målemodell som tar inn ulike typer informasjon. Usikkerheten øker typisk når man beveger seg bakover i tid, men varierer også betydelig på tvers av land og indikatorer.

Lange tidsserier er viktig for å studere årsakene til og effektene av politiske institusjoner. Politiske institusjoner på landnivå er vanskelige å studere i laboratoriet, og når vi observerer dem i den virkelige verden endrer de seg enten sakte, sjelden, eller i tandem med institusjonene i andre land. For å få nok variasjon til å analysere årsaker og effekter av bestemte institusjoner, må vi ofte måle dem over lange tidsrom.

Figur 1 gir en illustrasjon: Legg merke til hvordan utviklingen av «akademisk frihet» fra HV-Dem/V-Dem følger svært lignende utviklingsbaner fra 1900 og utover i Norge og Frankrike, men hvordan landene skiller seg skarpt på 1800-tallet.

Figur 1: Akademisk frihet (v2clacfree fra V-Dem/HV-Dem) i Frankrike og Norge fra 1789–2016.

Demokratiutvikling over mer enn 220 år

HV-Dem gir muligheter til å beskrive demokratiutviklingen i land, regioner og globalt – langs ulike demokratiaspekter – helt tilbake til den franske revolusjonen. Figuren under viser demokratiutviklingen til ni utvalgte land fra 1789–2012 på V-Dems sammensatte mål for valgdemokrati (Polyarchy indeksen, som søker å måle Robert Dahls klassiske demokratibegrep).

Figur 1 Polyarchy indeksen fra V-Dem, fra 1789-2012, for utvalgte land.

Noter: Dimensjonene som samles i indeksen er valgt utøvende myndighet, frie og rettferdige valg, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og utvidelse av stemmerett. Heltrukken linje er beste estimat, og de stiplede linjene oppgir estimatene som er +/- 1 standardavvik unna beste estimat

Omfattende forskningssamarbeid

Produksjonen av HV-Dem har vært en lang prosess. Sammen med andre demokratiforskere fra universiteter i Danmark, Sverige og USA, mange med bakgrunn fra V-Dem, begynte undertegnede å planlegge HV-Dem i 2013. Den aller første versjonen ble først klar helt nylig.

11 politiske enheter fra Afrika og Midtøsten, 21 fra Amerika, 13 fra Asia og 41 fra Europa var med i det opprinnelige utvalget, og av disse 86 er omtrent 65 ferdigkodet og de fleste resterende er godt underveis. Flere nye politiske enheter skal legges til, og ekstra runder med validitetstester gjenstår.

Den første offisielle versjonen vil offentliggjøres i 2018. Sammen med de eksisterende V-Dem dataene vil HV-Dem da kunne gi et viktig grunnlag for ny forskning på demokratisering og mange andre felter.

Maleri på forsiden: "La liberté guidant le peuple" av Eugène Delacroix, 1830

Powered by Labrador CMS