En ny stemme i forskningsnorge

Akademiet for yngre forskere 2015 bredde. (Foto: Eirik Furu Baardsen)
Akademiet for yngre forskere 2015 bredde. (Foto: Eirik Furu Baardsen)

Skal Norge realisere drømmen om å bli en internasjonal anerkjent forskningsnasjon, må de yngre forskerne også få slippe til.

Av Kirsti Strøm Bull, preses i Det Norske Videnskaps-Akademi

Norge utdanner forskere som aldri før og antallet unge forskere har vokst kraftig det siste tiåret. Deres stemmer og erfaringer er essensielle for å bygge en internasjonalt, konkurransedyktig forskningsnasjon. Skal dette skje er det imidlertid nødvendig at unge forskere får en sterkere stemme i forsknings-Norge. Det er vårt håp at Akademiet for yngre forskere skal fylle dette tomrommet.   

Det Norske Videnskaps-Akademi har tatt initiativ til å opprette Akademiet for yngre forskere etter inspirasjon fra våre skandinaviske søsterorganisasjoner som opprettet nasjonale unge akademier i 2011. Siden det første unge akademiet ble opprettet i Tyskland i 2000 har nærmere 30 unge akademier blitt etablert i alle verdens hjørner – fra Sverige i nord til Sør-Afrika i sør, fra Canada i vest til Japan i øst. Med stiftelsen av Akademiet for yngre forskere blir Norge endelig del av den verdensomspennende unge akademibevegelsen. De unge akademiene er på den ene siden tverrfaglige møteplasser hvor forskere utveksler erfaringer og kunnskap samt utvikler ideer. På den annen side er de unge akademiene de yngre forskeres stemme inn i nasjonal og internasjonal forskningspolitikk og deres medlemmer viktige rollemodeller for framtidas forskere.

Forskning er en viktig del av det offentlige ordskiftet i Norge. Nettopp derfor er det viktig at vi får en mer mangfoldig forskningsdebatt. I hverdag hvor tellekanter er veien til faste stillinger kommer forskningsformidlingen ofte i andre rekke. Det er uheldig. Vi trenger flere yngre rollemodeller som ivrer for forskning. Her håper vi Akademiet for yngre forskere kan bidra til å skape mer anerkjennelse for at forskningsformidling både er gøy og helt avgjørende for å inspirere og rekruttere morgendagens unge forskere.

For første gang er vi nå i en situasjon hvor mer enn en prosent av statsbudsjettet går til forskning, og forskning trekkes fram som et av de viktigste satsningsområdene for et Norge i omstilling. For å sikre at dette kan skje er det helt sentralt at forskning framstår som en attraktiv karrierevei for dagens så vel som morgendagens unge forskere. I dag er det bare til en viss grad tilfellet.

Det er vanskeligere for oss etablerte å sette oss inn i yngre forskeres virkelighet og finne gode de løsningene for dem. Statistikken viser at de fleste yngre forskere befinner seg i ulike midlertidige stipendiat- og post doc-stillinger. Det sier seg selv at en hverdag preget av midlertidighet i en livsfase hvor mange ønsker å stifte familie kan være vanskelig å forene. Samtidig erfarer vi alle hvordan midlertidighet bidrar til usikkerhet og arbeidsmiljøer med lav takhøyde.  Skal en få fast stilling gjelder det å klamre seg fast og gå stille i gangene. I det rommet for debatt minsker internt, forringes kjernen i et samfunnskritisk akademisk virke. Vi håper Akademiet for yngre forskere tør reise debatten og ikke minst komme med erfaringsnære råd og konstruktive løsninger. Vi ser alt fram til å starte dialogen på seminaret «Veien etter doktorgraden - karrierepoltikk for midlertidig vitenskapelige ansatte» 10. november i Det Norske Videnskaps-Akademi.

Vi vil med dette ønske Akademiet for yngre forskere tillykke til med stiftelsen og ser fram til å følge akademiet vokse til å bli en sentral tverrfaglig møteplass og debattarena for forskningspolitikk og forskningsformidling.

Akademiet for yngre forskere gjør oppmerksom på at en kortversjon ble trykket i papirutgaven av Aftenposten 29.10.2015.