Kathrine er utdannet sivilingeniør og jobber i dag på Akershus universitetssykehus. Her forteller Kathrine om sin forskning, forskerhverdag og veien inn i forskningen.

Av Herdis Hølleland, prosjektleder for Akademiet for yngre forskere og Kathrine Røe Redalen, medlem i Akademiet for yngre forskere

Hva forsker du på?

Jeg forsker på forbedring av diagnostikk og behandling av endetarmskreft. Siden hver pasients kreftsvulst er unik bør behandlingen tilpasses den enkelte for å oppnå godt behandlingsresultat. Det krever at kreftsvulster kartlegges nøye på diagnosetidspunktet. Jeg forsker på forbedring av bildediagnostikk ved hjelp av magnetisk resonans (MR), slik at vi kan bruke MR som et verktøy for å bedre kartlegge kreftsvulster og veilede valg av behandling for å oppnå best mulig behandlingseffekt. I dag brukes MR til å finne hvor kreftsvulster er og hvor store de er, men ved å anvende avansert fysikk og ny teknologi kan vi nå også se på biologiske og fysiologiske forhold inne i kreftsvulstene. Biologisk informasjon har tradisjonelt vært innhentet fra vevsprøver, ofte ved ubehagelige (for pasienten) og teknisk utfordrende prosedyrer. MR-bilder gir i motsetning til små vevsprøver informasjon om hele svulsten og kan også tas gjentatte ganger. Mange pasienter får strålebehandling, og jeg er særlig interessert i hvordan vi kan bruke bildeinformasjonen til å forutsi effekt av og bedre planlegge strålebehandlingen. Akershus universitetssykehus (AHUS) har den største andelen av pasienter med endetarmskreft i Norge, noe som gir oss en unik mulighet for klinisk uttesting av forskningen vår.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Min forskerhverdag er variert og innebærer tett samarbeid med mange medisinske spesialister og forskere. Siden vi har en pågående klinisk studie for pasienter med endetarmskreft ved AHUS innebærer hverdagen ofte samtaler med pasienter og ulike datainnsamlinger, slik som MR-undersøkelse og blodprøvetaking. Jeg er veldig ydmyk overfor pasientene som deltar i våre forskningsstudier, som gir så mye av seg selv til tross for en alvorlig diagnose. Jeg føler det derfor som en forpliktelse å forvalte bidragene deres på en god måte. I tillegg til å analysere dataene vi samler inn så går mye tid med til å rapportere forskningsresultater i form av vitenskapelige publikasjoner og foredrag i ulike fora, både nasjonalt og internasjonalt. Det er også viktig å prøve å formidle resultater tilbake til pasienter og pårørende. Før jobbet jeg en del i laboratoriet, men nå er det blitt mindre tid til det. Jeg er heldig som har flinke stipendiater og andre medarbeidere som jobber med laboratorieforskning og/eller med analyse av MR-data fra pasientstudiene og jeg synes det er givende å være med å planlegge deres arbeid og deretter diskutere resultatene. I tillegg bruker jeg mye tid på å skrive søknader om mer forskningsmidler slik at vi kan utvide forskningsaktivitetene våre.

Hvordan ble du interessert i ditt forskningsfelt?

Jeg studerte til sivilingeniør innen elektronikk og så for meg å jobbe innen IKT-bransjen eller i oljesektoren, inntil jeg på slutten av studiet oppdaget muligheten til spesialisering innen medisinsk teknologi, noe som virket veldig spennende. Jeg utførte diplomoppgaven min ved Radiumhospitalet og det var avgjørende for at jeg ble interessert i mitt nåværende forskningsfelt. Kombinasjonen av et sterkt fagmiljø med et stort forskningsmiljø der jeg kunne jobbe i grenseflaten mellom biologi, fysikk, teknologi og medisin var unikt og veldig givende. Under arbeidet med diplomoppgaven og senere doktorgradsavhandlingen fikk jeg erfaring med både laboratorieforskning og klinisk kreftforskning, noe jeg har dratt stor nytte av i forbindelse med etablering av en ny kreftforskningsgruppe ved AHUS. Som sivilingeniør og ikke-medisiner føles det også meningsfullt å få forske på noe som potensielt gagner mennesker med alvorlig sykdom. I tillegg har det vært uvurderlig og veldig inspirerende å få jobbe sammen med mange flinke og dedikerte forskere og medisinske spesialister, både lokalt og internasjonalt. Å kontinuerlig ha mulighet til å tilegne seg ny kunnskap samt å undre seg over og løse spennende problemstillinger er veldig givende. Det gir meg ofte en beruset følelse som ligner på forelskelse, jeg er privilegert som har en slik drømmejobb!

Les mer om Kathrines forskning i artikkelen «Vil lage mer tilpasset behandling for endetarmskreft» på forskning.no.