Katja er utdannet biolog, har forlatt sitt hjemland Finland og jobber i dag som forsker og programleder på Havforskningsinstituttet i Bergen. Her forteller hun om sin forskning, forskerhverdag og veien inn i forskningen.

Herdis Hølleland, prosjektleder for Akademiet for yngre forskere og Katja Enberg, medlem i Akademiet for yngre forskere

Kort fortalt – hva forsker du på?

Jeg er spesialist på livshistorieevolusjon, og spesielt interessert i hvordan menneskelig påvirkning driver evolusjon. Det vil si hvordan naturlig eller menneskeskapt seleksjon påvirker artene. Fiskeri-drevet evolusjon og mulige evolusjonære effekter av klimaendringer er tema jeg ser som det mest spennende for tiden. Min tilnærming til bedre forståelse av det marine økosystemet er å bruke modelleringsverktøy til å simulere mekanismer og prosesser som kan ha påvirket de mønstrene vi ser i naturen. Modelleringsverktøyet kan også brukes til å formulere hypoteser som kan testes med data.

De senere årene har jeg vært tungt involvert i forvaltningen av våre fiskeressurser: Jeg har jobbet med bestandsestimering og gitt råd om mange kommersielt viktige fiskebestander. Hvor mange fisk er det i havet, og hvor mye kan vi fiske uten at bestanden blir truet? Dette arbeidet skjer i samarbeid med andre nasjoner, og jeg leder for tiden arbeidsgruppe sammensatt av 35 internasjonale forskere hvor for eksempel norsk vårgytende sild, kolmule og makrell blir behandlet innen det internasjonale fiskeriforvaltningsrådet (ICES). Det er veldig spennende å ha muligheten til å kombinere det teoretiske vitenskapelige arbeidet med det praktiske rådgivingsarbeidet. Forståelse av forskning gjør det lettere å akseptere begrensningene med det når man jobber med rådgivning, samtidig som arbeid med det anvendte og praktiske vekker spørsmål som kan tas tilbake til forskningen.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Når jeg forsker, sitter jeg med min datamaskin. Jeg lager programmer som simulerer livet til fisk - man kan si at jeg har virtuelle fisk inne i datamaskinen min som lever livet sitt – nesten som dataspill. Slike programmer fungerer som testlaboratorier for å undersøke effekter av menneskelig og naturlig påvirkning – hva skjer hvis vi fisker mer? Fanger større eller mindre fisk? Hva om klima blir varmere, eller mer varierende? Hva vil være bærekraftig i framtidige klimascenarier? Jeg forsker også på økosystemdynamikk i Norskehavet med å utvikle nye metoder for økt forståelse av trofiske interaksjoner, det vil si hvem som spiser hvem. Jeg jobber ofte i team med andre forskere og studenter. En stor del av hverdagen min går ikke på at jeg forsker aktivt selv. Som leder av Forskning- og rådgivningsprogram Norskehavet på Havforskningsinstituttet har jeg faglig og økonomisk ansvar for forskningen og rådgivningen i dette havområdet. Jeg jobber også som nasjonal og internasjonal ekspert i forskjellige sammenheng: for eksempel i forvaltningen av våre fiskeressurser med bestandsestimering og rådgivingsarbeid. Dette betyr en god del reising til møter, korte og lange, hvor jeg sitter sammen med andre eksperter og bruker kunnskapen min til nytte for samfunn og miljø.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Familien min påstår at jeg var alltid veldig interessert i dyreliv og fant mye glede i for eksempel dissekering av fisk, så det var kanskje naturlig at jeg begynte å studere biologi. Jeg tok mastergrad på atferd av ørret. Det vil si at jeg satt timevis foran akvarier og observerte hvordan ørretyngel påvirker hverandre. Jeg likte forskning veldig godt, og ville gå videre med doktorgrad – samtidig som jeg egentlig ikke så noen andre karrieremuligheter. Jeg gikk til lederen av forskningsgruppa hvor jeg hadde gjennomført masteren, og spurte om han hadde finansiering til å fortsette med atferdstudier. Svaret var nei, men det var penger i et prosjekt som gikk på matematisk økologi, modellering av populasjoner og samfunn. Jeg var ikke så begeistret og svarte at jeg ikke var så glad i matte, men fikk svaret: «Det er ikke så komplisert. Alt er basert på 1+1=2.» Da begynte jeg altså på doktorgraden min som handlet om bærekraftig høsting i varierende miljø, med spesielt fokus på fiske. Etter jeg ble ferdig med det, så følte jeg behov å forske på noe annet, men etter et halvt år bestemte meg for at jeg ville tilbake til fisk igjen. Jeg tok en postdoc stilling på IIASA i Østerrike, hvor jeg lærte mye om evolusjonær modellering og fiskeri-indusert evolusjon, som jeg har jobbet mye på i årene etter.

Vil du vite mer om Katja, les intervju med henne i FiskeribladetFiskaren.