FNs ’missing klimalink’ funnet: Massetap fra Grønlands innlandsis siden 1900

For første gang har forskere nå beregnet massetapet eller smeltingen av Grønlands innlandsis tilbake til 1900 basert på observasjoner og geologiske data. Gamle flybilder fra Grønland kombinert med nye satellittmålinger og geologisk kartlegging av isbreenes landskapsformer har nå resultert i et helt unikt bilde av massetapet fra Grønlands innlandsis tilbake til år 1900. Massetapet fra Grønlands innlandsis ender i havet og bidrar til en øking av globalt havnivå. 

Av Anders Schomacker, professor i kvartærgeologi, Norges Arktiske Universitet UiT, nestleder og medlem av Akademiet for yngre forskere

Fra moderne satellittmålinger vet vi mye om massetapet (smeltingen) av Grønlands innlandsis, isskjoldet i Antarktis og andre isbreer. Men målingene går bare noen få tiår tilbake, og vi vet derfor lite om massetapet fra Grønland lengre tilbake i tiden. Massetapet ender som vann i havet og bidrar til den globale havnivåøking. For å forstå økingen i globalt havnivå som skjer nå og som forventes å fortsette i fremtiden må vi først forstå hva utgangspunktet er, hvordan havnivået endret seg tilbake i tid og hvor mye smelting av isbreer bidrar med. Sammen med en gruppe forskere har jeg vært med å beregne massetapet fra Grønland siden slutten av Lille istid eller ca. år 1900. Vi har gjort det  gjennom å analysere historiske flybilder og geologisk kartlegging. Det gjør det mulig å beregne hvor mye Grønlands innlandsis har bidratt til global havnivåøking de siste ca. 115 år.

Kalving av isberg fra Helheimisbreen sørøst på Grønland. I bakgrunnen sees en trimline (overgang) mellom lysere og mørkere fjell, som viser isens utbredelse under Lille istid. Informasjon om høyden på trimlines er hentet fra flyfoto og brukes til å beregne massetap (smelting) av Grønlands innlandsis gjennom det 20. århundrede. (Foto: Nicolaj Krog Larsen, Aarhus Universitet)
Kalving av isberg fra Helheimisbreen sørøst på Grønland. I bakgrunnen sees en trimline (overgang) mellom lysere og mørkere fjell, som viser isens utbredelse under Lille istid. Informasjon om høyden på trimlines er hentet fra flyfoto og brukes til å beregne massetap (smelting) av Grønlands innlandsis gjennom det 20. århundrede. (Foto: Nicolaj Krog Larsen, Aarhus Universitet)

Flere tusen gigatonn is smeltet

Grønlands innlandsis er verdens neststørste ismasse etter det antarktiske isskjoldet. En total smelting av isen i Grønland ville øke det globale middelhavnivå med ca. 7 meter med katastrofale følger for lavtliggende deler av verden. I en rykende fersk Nature-artikkel har Kjeldsen m.fl. (2015) dokumentert et totalt massetap på 9013 ± 3378 gigatonn fra Grønland siden slutten av Lille istid i år 1900. Det svarer til et totalt bidrag til global havnivåøking på 25±9.4 mm i det 20. århundre, noe som utgjør 10-18 % av den totale havnivåøking i perioden. Vi viser også at det årlige massetapet i perioden 2003-2010 er dobbelt så høyt som det årlige massetapet i det 20. århundre. Det er høy overflatesmelting som er årsaken til at masse tapes så fort i perioden 2003-2010.

Kangiata Nunata Sermia, sørvest på Grønland. På bildet sees forskjellige linjer som viser isens utbredelse på forskjellige tidspunkter. Den øvre overgangen mellom lysere og mørkere fjell viser isens utbredelse under Lille istid mens de nedereste linjene viser isens utbredelse på senere tidspunkter. Informasjon om høyden på overgangene er hentet fra flyfoto og brukes til å beregne massetap av innlandsisen gjennom det 20. århundrede.
 (Foto: Nicolaj Krog Larsen, Aarhus Universitet)
Kangiata Nunata Sermia, sørvest på Grønland. På bildet sees forskjellige linjer som viser isens utbredelse på forskjellige tidspunkter. Den øvre overgangen mellom lysere og mørkere fjell viser isens utbredelse under Lille istid mens de nedereste linjene viser isens utbredelse på senere tidspunkter. Informasjon om høyden på overgangene er hentet fra flyfoto og brukes til å beregne massetap av innlandsisen gjennom det 20. århundrede. (Foto: Nicolaj Krog Larsen, Aarhus Universitet)

Innspill til FNs klimapanel

Resultatene fra vår studie kan videre brukes til numerisk modellering av Grønlands innlandsis og bidrar med validerte «snapshots» av innlandsisen i det 20. århundre basert på faktiske observasjoner. De nye funnene kan også brukes av FNs klimapanel til neste Intergovernmental Panel on Climate Changes (IPCC) rapport om klimaendringer. Studien bidrar nemlig med nye data om Grønlands bidrag til havnivåøkingen i det 20. århundre, noe som før har manglet i IPPCs rapporter.

Kort om prosjektet og artikkelen

Studien er utført av klimaforskere på Center for GeoGenetik, Statens Naturhistoriske Museum (SNM) på Københavns Universitet sammen med en internasjonal gruppe av forskere. Forskergruppen på Center for GeoGenetik er verdensledende på blant annet forskning om isbreer, klimaendringer og kvartærgeologi. Førsteforfatter Kristian K. Kjeldsen er post doc på SNM og seniorforfatter Kurt H. Kjær er professor på SNM. Jeg arbeider selv med analyser av historiske flybilder av breer og har nettopp vært på forskningsopphold i to år på Center for GeoGenetikk på SNM som en del av forskergruppen som står bak studien. I tillegg til forskning på Grønlands innlandsis arbeider vi med tilsvarende undersøkelser av blant annet isbreene på Island.

Artikkelen er publisert i Nature den 17.12.2015:

Kjeldsen, K.K., Korsgaard, N.J., Bjørk, A.A., Khan, S.A., Box, J.E., Funder, S., Larsen, N.K., Bamber, J.L., Colgan, W., van den Broeke, M., Siggaard-Andersen, M.L., Nuth, C., Schomacker, A., Andresen, C.S., Willerslev, E. & Kjær, K.H. 2015. Spatial and temporal distribution of mass loss from the Greenland Ice Sheet since 1900. Nature, 528, 396-400. doi:10.1038/nature16183

Se intervju med forfatterne her på Undergroundchannel.dk