Jeg er nettopp tilbake etter to uker i Den demokratiske republikken Kongo (DRC) – et land som ofte omtales som et av de farligste landene i verden å være kvinne. Sammen med to kolleger fra Institutt for fredsforskning (PRIO) har jeg vært med å lære bort det å forske. Målet er at vi sammen med kongolesiske partnere skal bedre situasjonen for kvinner som har overlevd seksualisert vold i Øst-Kongo.  

Av Gudrun Østby, seniorforsker Institutt for fredsforskning (PRIO) og medlem i Akademiet for yngre forskere

Med legen Dr. Denis Mukwege i spissen har Panzi-sykehuset i Bukavu i Sør-Kivu utviklet enestående medisinsk kompetanse når det gjelder å håndtere skader fra seksualisert vold. Seksuelle overgrep, massevoldtekt og seksuelt slaveri brukes som strategisk våpen i konfliktfylte Kongo for å ydmyke, skremme og kontrollere motparten. Hvert år voldtas tusenvis av kvinner og jenter. Både regjeringssoldater, opprørsgrupper, politi og sivile står bak. I mange tilfeller er overgrepene så grove at kvinnene får svært alvorlige skader.  I tillegg til den medisinske behandlingen er Panzi-sykehuset er involvert i flere støtteprogrammer som hjelper de overlevende kvinnene økonomisk, juridisk, sosialt og psykologisk. Et sentralt mål er at kvinnene skal bli best mulig rustet til å klare seg selv på sikt.

Vet for lite om hva som fungerer

I støtteprogrammene lærer kvinnene alt fra å lese og skrive til å sy skoleuniformer, veve vesker, koke såpe, dyrke jorda og ale opp husdyr - eller det å starte opp en liten business. Men man vet for lite om hvordan det går med disse kvinnene når de vender tilbake til lokalsamfunnet sitt og starter et nytt liv for seg selv og barna. Mange har blitt forlatt av ektemann og storfamilie på grunn av skammen knyttet til det som har hendt dem, og de må ofte starte på bar bakke. Gjennom forskningsprosjektet Female Empowerment in Eastern DRC prøver vi å finne ut hva som kan bedre situasjonen for kvinner i Øst-Kongo som har overlevd brutal seksualisert vold.

Lokalt ønske om å forske

Da vi traff Dr. Mukwege for første gang i 2012 fortalte han at mange vestlige forskere kommer til sykehuset hans og samler inn data og intervjuer kvinnene, men at lokale krefter i liten eller ingen grad blir involvert i selve forskningen. I det store og det hele har lokalbasert forskning vært svært mangefull. Dette skyldes først og fremst begrenset infrastruktur for håndtering av forskningsprosjekter og mangel på ressurser til opplæring og kapasitetsbygging. Dette ble den viktigste motivasjonen for vårt felles prosjekt.

Prosjektet består av to deler. Den ene delen er tematisk orientert og fokuserer på hvilke tiltak som best mulig kan sikre den økonomiske fremtiden til kvinner som har overlevd seksualisert vold. Den andre delen skal styrke lokal forskningskapasitet gjennom workshops og intensiv opplæring av forskere ved International Centre for Advanced Research and Training (ICART) i emner som forskningsmetodikk og vitenskapelig publisering.

Forskningsprosessen fra A til Å på pensum

Vi jobber parallelt med forskning og forskningsopplæring. Siden oppstarten i 2014 har PRIO-teamet vært tre ganger i Kongo og kurset partneren vår og andre lokale forskere i temaer som forskningsdesign, forskningsmetodikk, ulike open source-verktøy som GIS (geografiske informasjonssystemer), R (et statistikkprogram), ODK (et program som designer spørreundersøkelser), akademisk skriving og vitenskapelig publisering, samt presentasjon av forskning. Målet er at deltakerne skal få trening i forskningsprosessen fra A til Å (fra idé til ferdig publikasjon).

Vi har ca 25-30 deltakere på forskertreningene våre. Det er en sammensatt gruppe som spenner fra Masterstudenter i freds- og konfliktstudier til professorer i teologi, leger fra Panzi-sykeuset og ledere for ulike støtteprogrammer i felten. Utgangspunktet er veldig variert, men felles for alle er at de er svært motiverte og har et genuint ønske om å kunne drive med en eller annen form for forskning. Det er mange utfordringer i dette arbeidet, men først og fremst er det veldig gøy å undervise denne gjengen. Deltakerne er veldig aktive og vi har mange spennede diskusjoner underveis. Ofte må vi også improvisere. For eksempel da jeg innledet om det å skaffe seg oversikt over forskningslitteraturen på et felt, og det viste seg at bare et par stykker hadde hørt om Google scholar. Da satte vi av en time til å øve oss på å lete fram litteratur ved hjelp av denne søkemotoren.

Når det gjelder selve forskningsbiten er det tett samarbeid mellom ICART og PRIO i alle ledd. Nylig har vi gjennomført en survey av 1200 kvinner (derav om lag 400 som har vært utsatt for grov seksualisert vold) i Sør-Kivu. For tiden jobber vi i fellesskap med å analysere disse dataene. Det overordnede målet er å komme frem til forskningsbaserte anbefalinger om hva slags tiltak som mest effektivt kan bidra til å skape et levelig liv for tusenvis av Kongos kvinner.

Kort om prosjektet og prosjektdeltagere

Female Empowerment in Eastern DRC  er et prosjekt med støtte fra Norges forskningsråd. Prosjektet er et samarbeid mellom Institutt for fredsforskning (PRIO) og International Centre for Advanced Research and Training (ICART), et nyoppstartet forskningsinstitutt i Bukavu, hovedstaden i Sør-Kivu. ICART springer ut fra et samarbeid mellom et lokalt universitet og Panzi-sykehuset med Dr. Denis Mukwege i spissen, legen som har operert tusenvis av voldtektsofre, og som har vært nominert til Nobels fredspris en rekke ganger.