Av Einar Duenger Bøhn, Professor i filosofi, Universitetet i Agder og Medlem av Akademiet for Yngre Forskere (Foto: Eirik Furu Baardsen)

Transhumanisme har vært overraskende mye diskutert i media i det siste, nå sist viet en hel episode av Trygdekontoret på NRK. Men hva er egentlig transhumanisme? Og hvorfor møter det så mye motstand?

Hva er transhumanisme?

Transhumanisme er kanskje ikke så mye en bestemt påstand som det er en bevegelse. Men i et forsøk på å få det over i påstandsform er det etter min mening best forstått som en normativ påstand om hva vi bør gjøre. Påstanden er at vi bør etterstrebe å utvikle, spre og bruke teknologi til å forbedre mennesket. Det er så vidt jeg kan skjønne denne påstanden som driver transhumanisme som bevegelse. En transhumanist er slik sett en person som gir sin tilslutning til denne påstanden.

Så er det selvfølgelig masse praktiske, politiske og etiske problemer med hvordan vi skal etterstrebe å utvikle, spre og bruke teknologi for å forbedre menneske, samt hva vi mener med teknologi og hva vi mener med å forbedre mennesket. Av plasshensyn kan jeg her bare diskutere den normative påstanden om hva vi bør etterstrebe, ikke praktiske, politiske og etiske påstander om hvordan vi bør etterstrebe det. Jeg vil bruke ’teknologi’ i bred forstand til å inkludere ikke bare diverse tekniske apparater og maskiner, men også all form for anvendelse av genteknologi og annen vitenskapelig kunnskap.

Hva menes så med å bruke slik teknologi til å forbedre menneske? Vi må skille mellom en preventiv transhumanisme på den ene siden, og en proaktiv transhumanisme på den andre siden. Preventiv transhumanisme er påstanden om at vi bør etterstrebe å utvikle, spre og bruke teknologi til å helbrede og forhindre skader og mindre negative trekk ved mennesket, for eksempel sykdom. Vi er alle preventive transhumanister allerede i og med at vi gir vår tilslutning til moderne medisin og annen teknologi til nettopp slike formål. Det er et godt spørsmål om dette i det hele tatt burde kalles transhumanisme, men i en eller annen forstand er det jo å transcendere mennesket slik det faktisk er, med alle sin skavanker. Proaktiv transhumanisme derimot innebærer påstanden om at vi bør etterstrebe å utvikle, spre og bruke teknologi til å aktivt gjøre mennesket enda bedre enn det naturlig er på sitt beste. Dette er nok det som oftest menes med transhumanisme. Man kan kanskje litt tullete sammenlikne skillet mellom preventiv og proaktiv transhumanisme med det å henholdsvis ta antibiotika for å bli frisk nok til å løpe og det å ta doping for å bli enda bedre til å løpe. 

Noen argumenter mot transhumanisme

Det er tilsynelatende liten motstand mot preventiv transhumanisme (anti-vaksinebevegelsen er et eksempel på en slik motstand), men stor motstand mot proaktiv transhumanisme. Men hvorfor akseptere preventiv transhumanisme, men ikke akseptere proaktiv transhumanisme?

Om å leke Gud

Et argument er at proaktiv transhumanisme er å ”leke Gud”, men når vi har forsøkt det tidligere så har det ofte gått galt, derfor bør vi ikke forsøke det igjen. Men dette er et dårlig argument. Bare fordi vi har feilet i noe betyr ikke det at vi bør slutte å prøve. Bare fordi vi for eksempel har så langt feilet i å skape verdensfred betyr ikke det at vi bør slutte å forsøke å skape verdensfred. Etter en slik standard oppnår vi aldri progresjon av noen form.

I denne sammenheng dukker ofte det såkalte nazi-argumentet opp som et eksempel. Nazi-argumentet er at proaktiv transhumanisme er å flørte med nazi-ideologi, hvor man forsøker å skape et overmenneske, men en slik nazi-ideologi er gal, så derfor er transhumanisme også galt. Men dette er igjen et dårlig argument. Bare fordi nazismen gjorde noe galt betyr ikke det at vi aldri mer bør forsøke å gjøre noe som på noen som helst måte har likhetstrekk med nazisme. Nazismen forsøkte også å gjøre medisinske fremskritt, men det betyr ikke at vi ikke bør forsøke å gjøre medisinske fremskritt. Alt har på en eller annen måte likhetstrekk med alt. Som Ole Martin Moen så fint sa det i den ovennevnte episoden av Trygdekontoret: Bare fordi Hitler hadde bart betyr ikke det at ingen av oss noen gang bør gro en bart. Transhumanisme har rett og slett ingenting med nazisme å gjøre. 

Om å tukle med naturen

Et annet argument er at vi bør ikke tukle med naturen, men transhumanisme medfører å tukle med naturen, så transhumanisme er galt. Men heller ikke dette er et særlig godt argument. Det finnes ingen god grunn til at vi aldri bør tukle med naturen. Vi gjør det allerede hele tiden, og ingen mener, og bør heller ikke mene at det alltid er galt. Preventiv transhumanisme, som de fleste av oss allerede aksepterer, medfører jo også at vi tukler med naturen. Så spørsmålet blir: hvorfor er det galt å tukle med naturen slik proaktiv transhumanisme medfører? Det må vi diskutere mer konkret fra tilfelle til tilfelle. Da er vi innen såkalt anvendt etikk, og der finnes det ikke noe generelt argument mot proaktiv transhumanisme.

Et relatert argument her er at menneskekroppen slik den er i dag har en ”iboende” verdi som ikke bør forandres, men proaktiv transhumanisme (i motsetning til preventiv transhumanisme) medfører å forandre den, så transhumanisme er galt. Men dette er heller ikke et godt argument. Spørsmålet er: hvorfor tro at menneskekroppen slik den er i dag har en ”iboende” verdi som ikke bør forandres? Menneskekroppen er full av skavanker, langt fra perfekt, så hvorfor bør den ikke forandres? Hvorfor er noe så langt fra perfekt også noe som ikke bør forandres? Tennene våre er for eksempel svært skrøpelige trekk ved mennesket som de fleste aksepterer kan og bør forbedres, så hvorfor bør ikke andre deler av mennesket også forbedres? Kanskje man her mener noe a la det neste argumentet.

Om å miste kontrollen

Et tredje argument er nemlig at vi bør ikke gjøre noe som vi ikke har tilstrekkelig oversikt og kontroll over hva medfører, men hvis proaktiv transhumanisme er riktig, så bør vi gjøre noe som vi ikke har tilstrekkelig oversikt og kontroll over hva medfører, så derfor er transhumanisme ikke riktig. Men dette er heller ikke et godt argument mot proaktiv transhumanisme som sådan for den sier ingenting om når det er akseptabelt å forsøke å bruke teknologien til å forbedre mennesket. Ingen transhumanist med vettet i behold påstår at vi bør bruke teknologi som ikke funker! Alle bør være enige om at vi må gå forsvarlig frem i bruken av teknologi. For alle bør være enige om at vi ikke bør gjøre noe som leder galt av sted. Det er ingen grunn til å parodiere transhumanistene til å mene noe annet.

For å gjøre en lang historie kort, så finnes det så vidt jeg vet ikke noe godt argument mot transhumanisme som normativ påstand. Jeg venter derfor fortsatt i spenning på hvorfor kritikerne av (spesielt proaktiv) transhumanisme mener transhumanisme er galt. Selv ikke de som tror det finnes en god skaper bak vår eksistens ser ut til å ha noen konkluderende grunn til å forkaste transhumanisme. Ville for eksempel ikke en god skaper ønske at vi forbedret oss? Kanskje vi ikke er i stand til å tilstrekkelig forstå vår antatte gode skaper før vi har tilstrekkelig forbedret oss? I mellomtiden, la meg kjapt gi et ganske godt argument for proaktiv transhumanisme.

Et argument for transhumanisme

Hvis vi kan forbedre mennesket, så bør vi forbedre mennesket, men vi kan forbedre mennesket, så derfor bør vi forbedre mennesket. Mennesket er utviklet over tid på grunnlag av relativt tilfeldige genforandringer. Det er uansvarlig å ikke ta kontroll over en så bokstavelig talt livsviktig prosess hvis vi får muligheten til det. Vi bør ikke la skuta seile dit vinden tar oss når vi kan ta roret og styre dit vi bør dra.

Men her er det selvfølgelig viktig å være klar på hva det vil si å forbedre noe. Å proppe oss fulle av doping for å bli sterkere er for eksempel ikke nødvendigvis å forbedre oss som mennesker. Å dyrke frem kun en bestemt type menneske er heller ikke nødvendigvis å forbedre mennesket. Etter min mening er det en større forbedring å skape et visst mangfold. Så her må vi trå varsomt, og ha lange gode og åpne diskusjoner om hva det vil si å forbedre mennesket før vi gjør noe forhastet som faktisk heller forverrer mennesket. Så vidt jeg kan skjønne er for eksempel heller ikke det å skape mest mulig nytelse og lykke i livet en måte å forbedre mennesket på. Vi må også satse på å forbedre meningen i livet, som ikke alltid sammenfaller med nytelse og lykke.

Ingen påstår at ideen bak transhumanisme er enkelt å gjennomføre, men jeg forstår rett og slett ikke hvorfor idéen skaper så mye motstand.  Hvis vi kan forbedre mennesket, hvorfor bør vi ikke da gjøre det? Jeg skjønner ikke hvorfor vi skal bevare det som er bare fordi det er, når det kan bli bedre. Det betyr ikke at vi ikke bør trå varsomt frem for å unngå dårlige irreversible skritt.

Forslag til litteratur

For mer om Transhumanisme, foreslår jeg først og fremst The Transhumanist Reader, redigert av Max More og Natasha Vita-More. Ole Martin Moen er den i Norge som mest tappert har stått opp for transhumanisme. Moen sitt forsvar finner du blant annet i Samtiden 4/2014, som for øvrig finnes på nett her: http://www.olemartinmoen.com/transhumanismens-tidsalder/  samt i diverse avisartikler/-diskusjoner, og ovennevnte episode av Trygdekontoret på NRK.