Alexander er utdannet musikkteknolog og jobber i dag ved Universitetet i Oslo (UiO). Her forteller Alexander om sin forskning, forskerhverdag og veien inn i forskningen.

Av Herdis Hølleland, prosjektleder for Akademiet for yngre forskere og Alexander Refsum Jensenius, medlem i Akademiet for yngre forskere

Hva forsker du på?

Jeg forsker på musikk og bevegelse, både hvordan musikere beveger seg, men også hvordan vanlige folk beveger seg til musikk. Kroppen vår spiller en viktig rolle i musikkopplevelsen, vi lytter ikke til musikk bare som lyd med ørene våre, men vi sanser musikk med hele kroppen. Jeg har forsket på folk som spiller "luftgitar", og andre former for bevegelser til musikk. De siste årene har jeg vært særlig interessert i "mikrobevegelser”, bittesmå bevegelser på millimeter-nivå, som til en stor grad er ubevisste og ukontrollerte. Det ser ut som musikk kan påvirke dette mikronivået, og de kommende årene skal jeg bruke til å forstå mer av hvordan nettopp denne påvirkningen fungerer. 

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Forskningen min drives i stor grad i bevegelseslab'en. Her har vi både kamerabaserte og sensorbaserte systemer for å måle kroppsbevegelser, i tillegg til en mengde høyttalere og mikrofoner. Mange av studiene våre er basert på at forsøkspersoner beveger seg til musikk, alt fra å danse til å spille ”luftinstrumenter”. Etter å ha gjort opptak analyserer vi resultatene, med både kvalitative og kvantitative metoder. Vi er i forskningsfronten internasjonalt på dette feltet, og må derfor selv utvikle nye analysemetoder. Jeg har blant annet utviklet en metode for å lage bevegelseskurver rett fra videoopptak, og må stadig forbedre programvaren.

Den vitenskapelige og teknologiske forskningen min er tett integrert med min kunstneriske praksis. Ved UiO har jeg startet opp både Oslo laptoporkester (OLO) og Oslo mobilorkester (OMO), og jeg spiller også på forskjellige elektroniske instrumenter jeg bygger selv eller modifiserer. Jeg er opptatt av at alle prosjektene mine leder til kunstneriske resultater, for eksempel en konsert eller installasjon, i tillegg til vitenskapelige publikasjoner og vanlig formidling.

Hvordan ble du interessert i ditt forskningsfelt?

Jeg begynte å studere realfag ved UiO med tanke på å bli astrofysiker. Etter noen år med matematikk, informatikk og fysikk ønsket jeg å ta et «hvileår» med musikkvitenskap, men endte opp med et hovedfag i musikk. Etter et gjesteopphold ved University of California, Berkeley, skjønte jeg at det var mulig å kombinere interessen for musikk og teknologi gjennom fagfeltet musikkteknologi. Jeg utvidet perspektivene enda mer gjennom en mastergrad i kunst og teknologi ved Chalmers i Göteborg. Her jobbet jeg mye med interaktiv dans, og det var dette som ledet meg til mer generell forskning på musikk og bevegelse under doktorgradsarbeidet. Gjennom gjesteforskeropphold ved McGill University i Montreal fikk jeg erfaring med høyteknologiske systemer for å registrere bevegelser, og dette har vært viktig når vi nå har bygget opp en internasjonalt ledende bevegelseslab ved UiO.