Einar er utdannet filosof og jobber i dag på Universitet i Agder. Her forteller Einar om sin forskning, forskerhverdag og veien inn i forskningen.

Av Herdis Hølleland, prosjektleder for Akademiet for yngre forskere og Einar Duenger Bøhn, medlem i Akademiet for yngre forskere

Hva forsker du på?

Jeg forsker hovedsakelig innenfor et område av filosofien som heter metafysikk, som omhandler de mest generelle og grunnleggende strukturene i virkeligheten. Den røde tråden i forskningen min er forholdet mellom en helhet og dets deler, samt begrepet om identitet. Hva er for eksempel forholdet mellom et hydrogenatom og dets deler? Eller hva er forholdet mellom en menneskekropp og dets deler? Er mer generelt en helhet noe annet enn bare dens deler? Jeg har forsket på muligheten for at det alltid må være et forhold bestående av identitet. Det vil si at et hydrogenatom, en menneskekropp, eller en hvilken som helst annen helhet er en og samme ting som alle dets deler (satt sammen). Helheten er rett og slett ingenting annet enn dets deler og alle dets deler er ingenting annet enn helheten!

Jeg forsker også aktivt på forskjellige problemstillinger innenfor vitenskapsfilosofi, religionsfilosofi, filosofisk logikk og etikk; noe av det relatert til min forskning på identitet- og deler-helhet-forholdet innenfor metafysikk. Det er også nettopp det som er så spennende med akkurat det jeg forsker mest på: det har følger for veldig mye annet da alt står i et eller annet slags identitets- og deler-helhet-forhold.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Bortsett fra å kontinuerlig lese relevante fagartikler hvor som helst, når som helst, tilbringer jeg det meste av forskningstiden min på kontoret, hvor jeg rett og slett tenker og skriver på egne manuskripter, i tillegg til å utveksle kommentarer på nasjonale og internasjonal kollegaers arbeider. En slik hverdag foregår stort sett ved at jeg sitter, ligger, står, går frem og tilbake, prater og argumenterer høyt med meg selv, skriver ut og kritiserer ideer og argumenter i notatbøker og på veggtavlen min, alt sammen iblandet å gå frem og tilbake til macen min for å skrive på manuskripter, og utveksle e-poster, kommentarer og av og til Skype-samtaler med internasjonale kollegaer. I tillegg til slik kvalitetstid alene på kontoret, leder jeg også tre forskningsgrupper som jevnlig møtes til diskusjon, og jeg organiserer og deltar jevnlig på nasjonale og internasjonale workshops og konferanser, både i Norge og i utlandet. Jeg forsøker også å bidra jevnlig på diverse formidlingsaktiviteter. Til sist, men ikke minst, holder jeg en til to forelesninger i uken, med mange interesserte og flinke studenter til stede. Alt dette er viktige og inspirerende deler av min forskningshverdag.

Hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Min interesse for filosofi begynte for alvor i 17-års alderen da jeg var et år som utvekslingsstudent i California. Jeg var på den tiden veldig opptatt av kunst og musikk, og på musikkfronten spesielt The Doors. Jeg fikk tilfeldigvis en biografi om Jim Morrison av en sekretær på skolen som hadde sett at jeg gikk med en t-skjorte med bilde av Jim Morrison på. Da jeg leste boken oppdaget jeg at Jim Morrison leste mye filosofi, og var spesielt opptatt av Platon, Nietzsche og Freud. Så jeg tok, ganske tilfeldig, en titt på tekster av disse selv, og ble hektet. Jeg husker ikke helt hvorfor, men spesielt hektet ble jeg på Platons Drikkegildet, Nietzsches Slik talte Zarathustra, samt Freuds tekster om drømmetydning. Spesielt det å lese Nietzsche slo meg som noe av det mest interessante jeg noen gang hadde opplevd. Jeg endte opp med å lese alt jeg kom over av disse tre tenkerene, og oppsøkte aktivt andre relaterte tekster. Etter endt videregående skole begynte jeg å studere på Universitetet i Oslo med tanke på å studere nettopp psykologi og filosofi, noe jeg også gjorde. Etter første møte med såkalt analytisk filosofi, det vil si den delen av filosofien som legger spesielt vekt på logikk og argumentasjon i sin fremgangsmåte, og spesielt da den amerikanske filosofen David Lewis sine tekster, var løpet kjørt (og Platon, Nietzsche og Freud umiddelbart glemt!); og siden da har jeg egentlig aldri sett meg tilbake. Det var noe med den klarttenkende, argumentative og logisk stringente behandlingen av de klassisk store og dype spørsmålene som tiltalte meg med den såkalte analytiske filosofien.