Med naturen som forskningslab: Møt vår nestleder Anders Schomacker

Anders er utdannet geolog og er Akademiet for yngre forskeres nye nestleder. I dag jobber han på NTNU – fra desember er han å finne på Universitetet i Tromsø. Prosjektleder for Akademiet for yngre forskere har bedt han fortelle mer om sin forskning, forskerhverdag og veien inn i forskningen.

Av Herdis Hølleland, Prosjektleder for Akademiet for yngre forskere og Anders Schomacker, nestleder for Akademiet for yngre forskere

Hva forsker du på?

Jeg er geolog og forsker på klimaendringer, istider og isbreer med fokus på de siste 2.6 millioner år (Kvartærtiden). Jeg er interessert i fortidens klima- og miljøendringer. Jeg er mest involvert i forskning i Arktis og jobber på Svalbard, Grønland og Island. I Arktis skjer klimaendringer og store miljøforandringer veldig hurtig og med store konsekvenser. Det er samtidig en region som er viktig for å forstå nåtidens klimaendringer og konsekvenser av menneskets aktiviteter.

Jeg forsøker å svare på følgende forskningsspørsmål som: Når og hvor var det breer eller innlandsis under siste istid i Arktis? Hvilke miljøer eksisterte i istidene? Hvilke klima- og brevariasjoner har skjedd i den nåværende geologiske tid, Holocen? Hvordan har havnivået variert etter siste istid? Hvilke prosesser skjer ved nåtidens isbreer og hva kan vi lære for å forstå istidenes avsetninger og landskaper?

Anders Schomacker.  (Foto: N. J. Korsgaard)
Anders Schomacker. (Foto: N. J. Korsgaard)

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Som geolog har jeg naturen som forskningslab. Mye av forskningen min er basert på data og prøver som jeg og mine kolleger samler inn på feltarbeid. Vi er ofte på feltarbeid i Arktis, f.eks. på Svalbard og Grønland. På feltarbeid tar vi sedimentkjerner fra bunnen av innsjøer, beskriver geologiske snitt og kartlegger landskap og sediment dannet av isbreer. Mye av arbeidet skjer på forskningsekspedisjoner, som vanligvis har noen ukers varighet med 5-10 deltakere fra inn- og utland. Feltarbeidet er også en unik mulighet for å lære opp dyktige studenter i feltmetoder og arbeide med geologi i praksis. Derfor har vi alltid studenter med i felt.

Når jeg ikke er på feltarbeid, jobber jeg med å analysere og tolke geologiske data på kontoret. Dette skjer ofte sammen med mine kolleger og samarbeidspartnere. Forskningsresultetene presenteres som artikler i vitenskapelige tidsskrifter, men vi bruker også tid på populærvitenskapelig formidling av resultatene. Mye av hverdagen går også med undervisning.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Jeg har vært interessert i naturen og naturvitenskap siden jeg var barn. Som universitetsstudent hadde jeg inspirerende undervisning og fikk tidlig mulighet for å delta i forskningsprosjekter om isbreer. Dette var egentlig til en viss grad basert på tilfeldigheter og på å få kontakt med rette forskere til rett tid og sted. Jeg synes forskningsprosjektene var veldig interessante og fikk senere mulighet for å ta doktorgrad i Kvartærgeologi på Lunds Universitet i Sverige. Som doktorgradsstudent arbeidet jeg med prosjekter på Island, Grønland og Svalbard.

Som polarforsker er man privilegert nok til å få anledning til å studere ellers utilgjengelige steder på jorden. Det er spennende å rekonstruere Kvartærtidens miljøer i Arktis og følge med på miljøendringer over kortere perioder i nåtiden, f.eks. ved å monitere breendringer fra år til år. Jeg har også mange dyktige og entusiastiske forskerkolleger som er inspirerende å arbeide sammen med.