”Hvis et tre faller i skogen og ingen hører det, lager det da lyd?”. ”Hvis en musiker spiller noe som ikke lager lyd, er det da musikk?”

Av Michael Francis Duch, førsteamanuensis, NTNU, Institutt for musikk og medlem i Akademiet for yngre forskere. Innlegget er basert på forskningskafeen "Kunsten å lytte".

Har du 4 minutter og 33 sekunder til rådighet, så kan du vurdere selv mens du ser youtube-klippet under: Er det musikk? Er det stillhet? Er det ingenting?

Stykket jeg spilte i klippet var av komponisten John Cage og heter 4´33.  

Cage og zen: Hva er musikk?

4’33 var et viktig vendepunkt i den moderne musikkhistorien og komponisten stilte spørsmål om hva musikk er og kan være.

Cage viste gjennom stykket at absolutt stillhet egentlig ikke eksisterer, og i beste fall er relativt; for selv når det er helt stille så hører vi lyder: pusten vår eller blodet som pumpes rundt i kroppen.

Jeg vet gjennom erfaring at å spille 4´33 er en svært effektiv måte å få publikum, til å lytte på. Forutsatt at det er et normalt ”dannet ”publikum, så er det rimelig å anta at publikum kommer til å sitte stille og iaktta denne prosessen og framføringen uten å avbryte, løpe ut eller begynne å lage bråk.

Brukte timevis på å lytte

Da jeg var student ble jeg fascinert av å spille lange toner, også kalt droner, på kontrabassen og stod i timevis på øvingsrommet og gjorde dette. Å lytte til mikrodetaljene i lyden gjorde meg også mer bevisst på hvordan lyden oppfører seg i rommet det blir framført i. Jeg har fortsatt med denne interessen i prosjektet Critical Band sammen med kvartetten Lemur der vi har utviklet en komposisjon som tar utgangpunkt i rommet det fremføres i.

Lyden forteller hvor du er

Hvor vi befinner oss legger føringer for hvordan vi oppfatter lyd. Er vi utendørs på en slette eller et jorde, er det ingenting som kan reflektere den lyden vi produserer, og det er derfor kun direktelyden vi hører. En flaggermus vil da eksempelvis kunne fly fritt uten å måtte bekymre seg for å kollidere med noe, men med en gang den nærmer seg en av oss som står på det jordet, vil den merke det fordi den bruker lyden til å se med.

Du kan selv prøve dette hvis du lager klikkelyder med tunga og beveger deg med lukkede øyne rundt omkring i et rom. I prinsippet vil du høre hvor det er vegger og hvor nære eller langt unna de er, men jeg tar ikke ansvar om du detter ned trappa eller krasjer i veggen.

Lyd er variasjoner i lufttrykk som beveger seg i en rett linje til den støter på noe som gjør at den skifter retning, setter ned farten eller rett og slett stopper den. Ikke ulikt en biljardkule på et biljardbord. Hvis vi setter i gang kula i rett vinkel med nok kraft vil den slå fram og tilbake samme sted til den til slutt stopper. Noe av det samme skjer når vi synger i dusjen og lyden treffer harde flater i et lite rom og forsterkes slik at vi i et lite øyeblikk kanskje vurderer å melde oss på Norske Talenter…

Beroligende lyd av trafikk og mindfullness

Lytting er også noe alle kan utvikle og bli bedre på. Hvor ofte er det du sitter og lytter på lydene rundt deg; på bussen eller på en benk i parken? Lyden av fossefall er noe som gjør oss avslappet og harmonisk, men har du tenkt på at denne lyden og frekvensområdet ikke er så ulikt biltrafikk fra en motorvei?

Vi kan alltids høre på mindfullness-coacher, fossefall og fuglekvitter på telefonen gjennom høretelefoner, men jeg tror man kan få like god effekt av å lytte på lydene som omgir oss i dagliglivet. Det handler bare om hvordan man lytter.

Lyst til å lære mer om lytting?

Stikk innom NTNU Universitetsbiblioteket, Biblioteket Dragvoll i Trondheim onsdag 20. april kl. 11.30 eller se den digitale versjonen av forskningskafeen "Kunsten å lytte" fra Litteraturhuset i Oslo.

(Forsidefoto: Akademiets forskerkafe / "Kunsten å lytte")