Yngre forskere i tall og diagrammer

Hvert år samles det inn data om forskere som er ansatt ved norske forskningsinstitusjoner.  Data finner vi blant annet i "Forskerpersonalregisteret". Hva forteller registeret om yngre forskere i Norge? 

Av Herdis Hølleland, prosjektleder for Akademiet for yngre forskere

Stillingsfordeling

I 2013 var det nærmere 22 600 ansatte i vitenskapelige stillinger i universitetets- og høyskolesektoren i Norge. Litt over 8000 – ca. 36 prosent – av disse var yngre forskere under 40 år.  Flertallet av de yngre forskerne var helt i startfasen av forskerkarrieren: De var ansatt som stipendiater og jobbet med å ta doktorgrad. I 2013 utgjorde de yngre forskerne litt over 80 prosent av de rundt 5150 stipendiatene ved norske universiteter og høgskoler. 

Fordeling mellom yngre og eldre forskere ansatt i stipendiat-, postdoktor-, førsteamanuensis- og professorstillinger i 2013. Satt sammen på bakgrunn av data fra "A.07 FoU-statistikk 2013. Universitets- og høgskolesektoren". Kilde: NIFU FoU-statistikk. Kilde: NIFU FoU-statistikk/Akademiet for yngre forskere
Fordeling mellom yngre og eldre forskere ansatt i stipendiat-, postdoktor-, førsteamanuensis- og professorstillinger i 2013. Satt sammen på bakgrunn av data fra "A.07 FoU-statistikk 2013. Universitets- og høgskolesektoren". Kilde: NIFU FoU-statistikk. Kilde: NIFU FoU-statistikk/Akademiet for yngre forskere

Den nest største gruppen av yngre forskere var ansatt i midlertidige postdoktorstillinger. I 2013 representerte de yngre forskerne den store majoriteten - ca. 75 prosent - av de rundt 1450 postdoktorene. 

I gruppa "fast vitenskapelig personale" finner vi finner lektor-, amanuensis-, professor- og lederstillinger. Blant de fast vitenskapelig ansatte var de yngre forskerne i klart mindretall i 2013: Totalt utgjorde yngre forskere 13 prosent av de rundt 12 350 fast vitenskapelig ansatte. Flertallet av de yngre forskerne jobbet i lektor- og amanuensisstillinger. Bare to prosent av de rundt 3500 professorene i Norge var under 40 år. 

Kjønnsfordeling

<br>Kjønnsfordeling blant yngre forskere ansatt i stipendiat-, postdoktor-, førsteamanuensis- og professorstillinger i 2013. Satt sammen på bakgrunn av data fra "A.07 FoU-statistikk 2013. Universitets- og høgskolesektoren". Kilde: NIFU FoU-statistikk. Kilde: NIFU FoU-statistikk/Akademiet for yngre forskere

Kjønnsfordeling blant yngre forskere ansatt i stipendiat-, postdoktor-, førsteamanuensis- og professorstillinger i 2013. Satt sammen på bakgrunn av data fra "A.07 FoU-statistikk 2013. Universitets- og høgskolesektoren". Kilde: NIFU FoU-statistikk. Kilde: NIFU FoU-statistikk/Akademiet for yngre forskere

Ser vi på kjønnsfordelingen blant de yngre forskerne i noen utvalgte stillinger var situasjonen i 2013 som følger: Det var litt flere yngre kvinner (51 prosent) enn menn som var ansatt i stipendiatstillinger. Etter stipendiatperioden kan vi observere en gradvis endring i kjønnsbalansen: Blant de nærmere 1100 yngre postdoktorene var rundt 55 prosent menn, av de litt over 600 yngre førsteamanuensene var rundt 60 prosent menn og hele 86 prosent av de litt under 80 yngre professorene var menn. Det vil si yngre kvinnelige professorer utgjorde mindre enn 0,5 prosent av det totale antallet professorer i Norge. Tendesen er klar: Jo høyere stillinger, jo høyere prosentandel menn.

Lyst til å lære mer?

Tallene gir et oversiktsbilde av ansatte i universitets- og høgskolesektoren, men forskjellene mellom fag og institusjoner er store. I tillegg er det jobber det mange forskere i instituttsektoren som ikke er med i denne oversikten. Har du lyst til å lære mer? Ta en titt på Indikatorrapporten eller på NIFUs statistiske oversikter.

Takk til NIFU for dataoversikt.