Organisasjonen OECD har spurt rundt 22 000 personer i 21 medlemsland om hva de er mest bekymret for.
Spørsmålene handler om sosial og økonomisk utrygghet, som at det blir lite penger i alderdommen eller at noen i familien skal bli syke.
På noen områder er vi nordmenn like bekymret som innbyggerne i andre land. Det er vanlig å være bekymret for helsa.
For halvparten av oss er en av våre tre største bekymringer at vi selv eller noen i nær familie skulle bli syke eller uføre i løpet av de neste to årene.
I størst grad gjelder det de eldre, men også de unge bekymrer seg for sykdom.
Alderdommen bekymrer folk i mange land
På lang sikt er flest i alle landene bekymret for å få dårlig råd som pensjonister. 72 prosent trekker fram dette som en av de tre viktigste usikkerhetene i livet mer enn ti år fram i tid.
Norge er intet unntak, tross en velferdsstat som mange land kan se langt etter. 64 prosent svarer at de frykter for den økonomiske tryggheten i alderdommen.
Vi er ikke så langt unna USA og Mexico, der 71 prosent svarer det samme. Likevel er det bare i Belgia og Nederland at færre er bekymret enn oss.
OECD-undersøkelsen om økonomisk og sosial utrygghet
- 22 000 personer mellom 18 og 70 år svarte på spørsmål i 2018. De som er spurt representerer innbyggerne i landene.
- Deltakerne ble spurt om bekymringer for økonomi og sosial trygghet i nær framtid og på lengre sikt, og hvor godt de synes myndighetene dekker behovene deres.
- Deltakerne bor i disse OECD-landene: Belgia, Canada, Chile, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Israel, Irland, Italia, Litauen, Mexico, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Slovenia, Tyskland, USA, Østerrike.
OECD er Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, en internasjonal organisasjon av industriland. 36 land er medlemmer.
Mindre urolige for lønn og jobb
Vi er mindre engstelige enn folk i en del andre land for å miste jobben i nær framtid eller for ikke å makte de løpende utgiftene i hverdagen.
Tidligere finanskriserammede land som Hellas og Italia kjenner seg i stor grad igjen i bekymringen for ikke å klare å betale regningene fordi de har for lav lønn. Sju av ti grekere og nesten seks av ti italienere svarer dette.
Fire av ti nordmenn er likevel redde for at det samme skal skje dem.
Mer optimistiske på lang sikt
Nordmennene er stort sett litt mer optimistiske enn deltakerne i de andre landene. Når vi ser for oss livet mer enn ti år fram i tid, er vi mindre bekymret for alle temaene.
Deltakerne i spørreundersøkelsen får en liste over ting som kan gå galt og skal velge ut de tre som de bekymrer seg mest for. Alternativet er å svare at de ikke er bekymret for noen av dem.
På kort sikt sier 15 prosent av nordmennene at de ikke er bekymret for verken økonomi eller helse, mot 9 prosent for landene sett under ett.
Mer enn ti år fram i tid frykter 14 prosent av nordmennene mot 7 prosent i alle landene ingen av alternativene på lista.
Bekymret for bolig
På noen områder er vi likevel mer urolige enn gjennomsnittet. Det er litt flere nordmenn som bekymrer seg for å få en god nok bolig i nær framtid.
33 prosent nordmenn mot 28 prosent i alle landene sier at dette er en av de tre viktigste risikoene de ser for seg på kort sikt.
På lang sikt føler vi oss derimot litt tryggere enn andre. 35 mot 38 prosent løfter fram bolig som en bekymring mer enn ti år fram i tid.
Men hva legger de som svarer i det å ha en «tilfredsstillende» bolig? Det kan variere hva innbyggerne i de ulike landene mener er godt nok, men det kommer ikke fram av undersøkelsen.
Vi bor litt annerledes i Norge enn i mange andre land i Europa. For eksempel eier vi i større grad vår egen bolig. Sju av ti norske husholdninger eier boligen sin, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
Den norske levekårsundersøkelsen som SSB står bak, viser at bare fem prosent av husholdningene opplever de samlede boutgiftene som svært tyngende. Ti prosent synes de bor for trangt.
Regner med partnerens inntekt
Nordmenn er i mindre grad enn folk i en del andre land bekymret for hva som vil skje om de selv eller partneren mister inntekten.
En av fire svarer at de da ville klart seg uten støtte fra staten i to måneder fordi de har to inntekter i familien. Også i land som Østerrike og Nederland svarer omtrent like mange dette.
Norske kvinner deltar i større grad i arbeidslivet enn mange andre europeiske kvinner, viser tall fra EU.
Det er bare i Norden, Estland, Latvia og Litauen at sysselsettingen blant kvinner er i nærheten av like høy som blant menn.
Rike er opptatt av barnas status
Bekymringene i OECD-undersøkelsen varierer etter kjønn, hvor gammel du er og hvor mye penger du har.
Unge bekymrer seg for eksempel mer enn eldre for bolig.
Særlig middelaldrende og eldre er bekymret for økonomien i alderdommen.
De med høy inntekt er redde for at barna i framtida ikke skal få det like bra som dem.
Mens de med lav inntekt uroer seg for om de skal kunne klare å betale regninger og i det hele tatt få hverdagen til å gå opp.
Mener myndighetene må ta grep
De fleste, 71 prosent i alle landene, mener at myndighetene burde gjøre mer enn de gjør for å trygge innbyggerne sine økonomisk og sosialt.
Det gjelder halvparten av nordmennene. Halvparten synes dessuten at regjeringen bør øke pensjonen, selv om det betyr høyere skatter.
Men nordmenn er blant dem som er mest fornøyde med myndighetenes innsats på disse områdene. 32 prosent mener at myndighetene bør fortsette som før.
43 prosent av oss synes vi får en rettferdig andel av offentlige velferdsgoder gitt skatten vi betaler. I de andre landene er det bare 19 prosent som føler det slik.
Stoler på staten
Vi er de minst skeptiske til myndighetenes inkludering blant innbyggerne i alle landene – bare 30 prosent av oss synes at politikerne ikke tar hensyn til våre synspunkter. Også i Danmark, Canada og Nederland er folk rimelig fornøyde.
I Norden har folk høy tillit til myndighetene, viser andre undersøkelser.
For alle landene er det derimot i gjennomsnitt 60 prosent som føler at de ikke blir hørt. I land som Frankrike og Portugal er mer enn 70 prosent misfornøyde.
Kanskje litt overraskende er det ikke de unge eller arbeidsledige som er mest skeptiske.
18-29-åringer føler i mindre grad at de blir ignorert. Misnøyen stiger med utdanning og inntekt.
Referanse:
OECD: Risks that Matter: Main Findings from the 2018 OECD Cross-National Survey on Social and Economic Risks. Policy Brief on the Future of Work, OECD 2019.
