Vår kronologiske alder er bare et tall ­– det er helsetilstanden som teller. Gjennomsnittsnordmenn er hele 72,9 år før de har helsetilstanden til den gjennomsnittlige 65-åringen i verden. (Foto: PhotoSky / Shutterstock / NTB scanpix)

Når har du helse som en 65-åring?

En ny studie viser store forskjeller i hvordan vi eldes i forskjellige land.

En 76-åring i Japan og en 46-åring i Papua New Guinea viser seg å ha de samme helseproblemene som en gjennomsnittlig 65-åring i verden. Det viser en ny rapport fra University of Washington og Folkehelseinstituttet i Norge.

Ved å sjekke helsetilstanden til en gjennomsnittlig 65-åring, og bruke den som referanse, fant forskerne et aldersgap på hele tretti år blant verdens land. Rapporten har nå blitt publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet Public Health.

– Studien er den første av sitt slag, sier Vegard Skirbekk til forskning.no, forsker ved Folkehelseinstituttet og medforfatter på studien.

Den kronologiske alderen bare et tall

Vegard Skirbekk, forsker ved Folkehelseinstituttet, sier han ble overrasket over de store variasjonene mellom landene.

Forskerne ønsket å komme med et alternativ til de tidligere målingene av gjennomsnittsalder, ifølge Skirbekk.

– Tradisjonelt sett viser en til statistikk som går på aldersforskjeller fra land til land. Men ønsker en å finne ut av befolkningenes helsetilstander, er en sammenlikning av land etter kronologisk alder helt meningsløs. Den kronologiske alderen forblir et tall. Helsetilstanden gir derimot en objektiv verdi, sier Skirbekk.

Forskerne målte den gjennomsnittlige helsetilstanden ved å samle inn alle livsår fra da mennesker levde med en aldersrelatert sykdom. Studien bruker tall fra The Global Burden of Disease study (GBD).

Skirbekk forteller at dette er det hittil mest omfattende prosjektet for å samle inn aldringsdata over landegrenser og over tid. Studien bruker data fra 3600 samarbeidspartnere fra 146 land og områder.

Forskeren forteller at en har sjekket alle typer sykdommer, og deretter definert sykdommene som er aldersrelaterte.

– Vi ønsket å gå ut ifra helsetilstanden til en 65-åring i verden, og sammenlikne denne med helsemønstre fra ulike land. Vi brukte data fra aldersrelaterte sykdommer som ulike krefttyper, hjerte- og karlidelser, diabetes, nevrologiske sykdommer som Alzheimer og demens og noen hudsykdommer. Vi ble overrasket over de store variasjonene i mellom landene, sier han.

Helsetilstanden viser seg å være best i Japan og Sveits, og dårligst i Papa New Guinea og på Marshalløyene. Norge kom på 22. plass på listen. Med andre ord er vi 72,9 år når vi har helsetilstanden til den globale 65-åringen. Skirbekk mener at det er et godt resultat, men sier at en ønsker å komme opp blant de aller beste landene når det gjelder helse blant eldre.

Helsekunnskap over landegrensene

Forskeren er klar på at studien beskriver hvordan helsetilstanden blant eldre faktisk er, og at en ikke har gått inn på årsakene for hvorfor det er sånn.

– Vi ser ikke på årsakene til helseforskjellene. Her kan de forskjellige landenes helsesystem, utdanningsnivå, økonomi eller historiske forhold ha betydning. Det er klart at det spiller inn. Her i Norge har vi for eksempel mindre forurensing enn i mange andre land, og det kan spille inn. Vi har også høy utdanning og relativt god kunnskap samt kapasitet til å behandle sykdommer.

– Med så store forskjeller mellom landene, bør vel kunnskapen om helse formidles over landegrensene?

– I forskningsverdenen føler jeg at vi har en god og hyppig kommunikasjon. Kommunikasjonen rundt politiske beslutninger går derimot seigere. En kan se at andre land setter inn ulike politiske tiltak for å øke folkehelsen, men så anser en det som lite politisk gjennomførbart her i Norge, sier Skirbekk.

Han mener at det ville vært en fordel å ta lærdom av andre land, og ikke låse seg fast i sin egen ideologi og tenkemåte.

– Jeg mener at vi bør være ydmyke og villige til å se hva vi kan lære av andre land for å imøtekomme helseutfordringene. Vi trenger heller ikke alltid å se så langt. Nabolandene våre tar i bruk flere gode tiltak som kan være til inspirasjon.

Han nevner hvordan flere andre land kan spise mindre prosessert mat, mindre sukker og mer frukt og grønnsaker, og mener at helsegevinsten fra et sunnere kosthold kan være stor.

Det politiske støtet bør settes inn tidligere

– Ved siden av å søke inspirasjon blant andre land, bør også Norges myndigheter tilpasse tilgjengeligheten og muligheten til å ta helseriktige valg. Det kan gjøres ved lovgivning og prissetting. En vegetarburger på en burgerrestaurant er for eksempel ofte dyrere enn en med kjøtt, sier han.

Han mener videre at en ofte kunne satt inn det politiske støtet tidligere.

– Det tok for eksempel altfor lang tid før det kom en endring i røykeloven. Alkohollovgivningen kunne også blitt tatt tak i, selv om det er et sensitivt tema. Framover i tid vil også overvektepidemien og sosial isolasjon kunne føre til enorme helseutfordringer. Vi har all grunn til å se til andre land og deres håndtering, sier han.

Skirbekk mener at det er store fordeler ved å utsette helsemessig aldring:

– Det gjelder både for individet og samfunnet. Helsen er helt sentral for livskvalitet og velvære. Aldersrelaterte problemer fører til tidligere pensjonering og færre i arbeid. Det går på vår egen mestringsfølelse og det øker helseutgiftene i samfunnet. Vi har gode grunner til å se nærmere på hvilke aldersrelaterte utfordringer vi står overfor, og når de viser seg, sier Skirbekk.

Må også se enkeltindividet

Marte Sofie Wang-Hansen er doktorgradsstipendiat innenfor geriatri, sykdommer hos eldre, ved sykehuset i Vestfold og Universitetet i Oslo.

Hun mener at rapporten er spennende, og at forskerne har tatt i bruk en ny metode.

– Tidligere studier har vurdert aldring og konsekvenser av økt levetid med fokus på gjennomsnittlig forventet levetid, gjennomsnittsalder og endring i befolknings-pyramiden. Denne nye metoden benytter data fra mange land og gjør derfor sammenlikning mellom landene mulig. Resultatene viser dessuten en reduksjon i sykdomsbyrden hos 65-åringer fra 1990–2017, sier hun.

Wang-Hansen mener at metoden gir god informasjon om de ulike landenes befolkning. På individnivå må en se til den enkelte pasientens helsesituasjon.

– Vi vet at ulikhetene mellom individene øker i takt med økende alder. For å få bedre data på individnivå, må både fysisk og kognitiv funksjon, inkludert selvstendighet i dagliglivets aktiviteter, vurderes.

Hun påpeker at forfatterne bak studien er inne på disse svakhetene.

– Forfatterne er selv inne på dette i diskusjonen. Et annet aspekt de ikke har med seg er hvordan komorbide tilstander, der de eldre har mange sykdommer samtidig, virker sammen hos syke eldre, avslutter Wang-Hansen.

Referanse:

Chang AY, Skirbekk VF, Tyrovolas S, Kassebaum NJ, Dieleman JL. "Measuring population ageing: an analysis of the Global Burden of Disease Study 2017." The Lancet Public Health. 6 March 2019, 4: e159–67. doi:10.1016/S2468-2667(19)30019-2.

Powered by Labrador CMS