Forskere har identifisert hele 40 varianter av dyr som levde i nærområdet til Nygrotta for 5.000-13.000 år siden. 

Analyser av DNA og studier av gamle dyreknokler gjør at forskerne har klart å rekonstruere mangfoldet av dyr i denne grotten i Nordland.

– Vi har funnet flere rester av dyr som har overrasket oss. Vi fant blant annet rester av dyr som vi ser er på vei nordover igjen på grunn av at vi får et varmere klima, sier forsker Sanne Boessenkool ved Universitetet i Oslo (UiO). 

Hun er ekspert på gammelt DNA, som hentes fra biologisk materiale. Det kan være mange tusen år gammelt.

Hun understreker at det som skjedde med klimaet etter siste istid, likevel ikke kan brukes til å ta alvoret bort fra det som skjer på grunn av dagens menneskeskapte klimaendringer.

– Men denne kunnskapen kan hjelpe oss å gjøre bedre analyser av hvordan klimaendringene kommer til å påvirke dyremangfoldet fremover, sier Boessenkool.

– Vi vet at det var et varmere klima også før, men vi har ikke så mye kunnskap om hva slags dyr som levde her på den tiden. Nå har vi fått ny kunnskap om hvordan dyrelivet endret seg da det ble varmere etter slutten av siste istid, sier forsker Aurélie Boilard ved Institutt for biovitenskap på UiO.

Unik grotte

I en vitenskapelig artikkel publisert i tidsskriftet Science Advances presenterer Boessenkool, Boilard og flere forskerkollegaer resultater etter utgravinger av den unike grotten i Narvik kommune. 

Det er ikke så vanlig å finne såpass omfattende avsetninger fra denne tidsperioden i grotter. Og det er enda mer spesielt at det er bevart så mange beinrester i sedimentene i grotta.

– Det finnes virkelig få slike steder hvor vi har funnet knokler og benrester etter dyresamfunn som har vært helt uten tidligere menneskelig påvirkning eller moderne forstyrrelser, sier Boessenkool.

Grotten ble oppdaget da rasmassene ble fjernet for å bygge en vei frem til Norcems industriområde. 

Selve utgravingen ble ledet av Trond Lødøen ved Universitetsmuseet i Bergen. Både arkeologer, geologer og biologer deltok i studien. Samarbeid mellom flere universiteter og med industrien har vært viktig. Deltakere har blant annet vært forskere fra Universitetet i Bergen, NMBU og Norges arktiske universitetsmuseum og Universitetet i Oslo. Fra industrien har eksperter fra Heidelberg Materials Sement Norway deltatt.

– Vi har kombinert kunnskap fra osteologi med DNA-analyser av knoklene. Dette har gjort oss i stand til å rekonstruere hvordan dyremangfoldet endret seg etter siste istid, forteller Boessenkool. Hun er selv ekspert på det som kalles ancient DNA og endringer av biomangfold.

Analyser av fragmenter

Hun har samarbeidet bredt med forskere fra andre disipliner for å undersøke restene av det de kunne finne i Nygrotta. Denne grotta er del av det store grottesystemet Storsteinshola i Kjøpsvik. 

Osteologi er læren om beinvev, knokler og skjeletter. Ekspertene i faget, osteologene, har bidratt med å artsbestemme restene som ble funnet i grotten.

– Men mer enn 90 prosent, altså mer enn 2.000 beinfragmenter, kunne ikke artsbestemmes på denne måten. Mange knokler var for knust eller ødelagte, sier forsker og osteolog Samuel James Walker. 

– De små knoklene og restene som vi ikke kunne artsbestemme gjennom osteologi, har vi fått mer kunnskap om gjennom en teknikk som kalles DNA-strekkoding, legger Boilard til.

Dette er en teknikk hvor forskerne kan få innsikt i og analysere DNA fra beinfragmentene. På den måten kan de enten artsbestemme eller finne ut hvilken familiegren dyret stammer fra. 

Ved å kombinere osteologi og DNA-analyser kunne forskerne identifisere hele 40 dyrevarianter som levde i nærområdet til Nygrotta for 5.000-13.000 år siden.

Fisken som flytter seg nordover var her tidligere også

Gjennom å undersøke store mengder av beinrester i grotten har ekspertene gjort flere oppsiktsvekkende funn.

De siste avsetningene som forskerne undersøkte, kan dateres 5.800 år tilbake. Da var klimaet varmere enn i dag. Det tilsvarer muligens klimaet som vi kan forvente i fremtiden.

– Vi ser i dette laget at de artene som er tilpasset kulde, har flyttet på seg, forklarer forskerne.

Artene de lister opp fra dette laget, er blant annet skogsfugler som jerpe og en fiskeart som kalles Seriola. Den er også i dag på vei nordover igjen med et varmere klima.

­– Vi ser at noen av artene som flytter seg nordover i dag, har vært her før. Vi vet at det var varmere tidligere, men vi har ikke full oversikt over hvilke dyrearter som fantes så langt nord, forklarer Boilard.

Forskerne fant også rester av ferskvannsfisk fra en oppsiktsvekkende tidlig fase.

­– I avsetningene som dateres 9.500 år tilbake i tid, fant vi rester av ferskvannsfisk. Vi vet ikke sikkert hvordan denne fisken vandret inn i Norge etter at breene smeltet bort. Men vi ser at vi finner ferskvannsfisk svært tidlig i nord, nesten med en gang etter at isen forsvant, forteller Boilard.

I dette sedimentlaget fant forskerne også landboende dyr som bjørn, lemen, hare og flere små spissmus. De fant også sjøfugl og muslinger.

Det nederste og det eldste sedimentlaget som ble undersøkt, var 13.000 år gammelt. Da lå havnivået over grotteåpningen, og det var et kaldere klima enn i dag. Her fant forskerne bare fiskearter som er tilpasset kalde forhold, som torsk og lange.

Grotter som unike arkiv fra fortiden

Grotter er naturlige hulrom og skaper svært gode bevaringsbetingelser mot nedbrytende værforhold. 

Knokler, etterlatenskaper etter forhistoriske mennesker og til og med DNA bevares derfor spesielt godt i grotter. 

I Nordland finnes det mange grotter, men få er undersøkt av forskere. Dessverre er kildegrunnlaget mange steder ødelagt av tråkk og uvettig ferdsel fra besøkende som ikke viser nødvendig hensyn.

Det er svært krevende å analysere slike avsetninger i grotter. Det tok forskerne mange måneder å undersøke alt materialet fra Nygrotta. 

De siktet masser med svært finmasket netting for å fange opp alle knoklene i prøvematerialet. Gammelt DNA er ofte svært nedbrutt og forurenses lett. Det krever at forskerne jobber svært møysommelig og hvor prøvene analyseres i et såkalt «ancient DNA laboratorium» ved UiO.

– Ved å kombinere osteologi og DNA-analyser har vi klart å danne oss et temmelig komplett bilde av artene som fantes, på bakgrunn av knoklene vi analyserte. Få går så detaljert til verks, forteller Boessenkool.

– Vår studie gir ny innsikt i hvordan dyresamfunnene endret seg under tidligere klimaendringer og ikke minst etter at endringene fant sted, sier Boilard.

Undersøkelsene er del av forskningsprosjektet EvoCave, finansiert av Norges Forskningsråd. 

Referanse:

Aurélie Boilard, Sanne Boessenkool mfl.: Ancient DNA and osteological analyses of a unique paleo-archive reveal Early Holocene faunal expansion into the Scandinavian Arctic. Science Advances, 2024. DOI: 10.1126/sciadv.adk30

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Ny EØS-utredning: Et demokratisk problem at Norge har null innflytelse over regler fra EU

• 

  Denne behandlingsmetoden kan hjelpe unge som skadar seg sjølve

• 

  Slankemedisin kan kanskje gjera det lettare å bli gravid

• 

  «Make Sweden Great Again»: Ytre høyre fant hverandre på Twitter under det svenske valget

• 

  Valg i India: Populisten Modi ser ut til å vinne for tredje gang

• 

  Digitale dingser er bare en liten del av løsningen på bemanningskrisa i helsetjenestene

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER