Så steg temperaturen, med ett ble alt roligere. Snart er det vår.

Termometeret viser færre minusgrader nå, faktisk er det på plussiden her i sørligere strøk av kongeriket. Snøen smelter, men husker du sprengkulda som sendte værsytingen mot nye høyder i årets første uker?

Medieoppslagene om kulden florerte. forskning.no bidro også, vi skrev for eksempel at virus trives i kaldt og tørt vær og om muligheten for en ny influensabølge i vinter. Vi har også hatt en artikkel om opprinnelsen til bikkjekaldt.

Andre skrev mye mer om kulden. Det finnes både humoristiske og mer alvorlige sider ved kaldvær. Et eksempel på sistnevnte er at vanskeligstilte må få husly når minusgradene blir mange. Kulden kan bety flere dødsfall. Folk ta forholdsregler i kulden, den krever noe av oss.

Andre sider ved kuldejournalistikken har en tendens til å overskygge dette. Ta Dagsavisen som et eksempel, en avis som markedsfører seg som et organ for vesentlighet.”Nyheter med mening”, kaller de det. Fredag 8. januar 2010 ryddet man halve førstesiden for å fortelle at en av statskanalens meteorologer, en “NRK-legende”, mener ”Oslo-folk er kuldepyser”.

Snødde redaktøren inne og mistet kontakt med desken? Nå i mildværet har de muligens funnet hverandre igjen, det er vel også slik at hjernen fungerer litt dårligere når det blir veldig kaldt.

Brr…vi aner et mønster, en dramaturgi.

Kuldejournalistikken begynner med  ”snøkaos” på VG og Dagbladets forsider, når det laver ned i Oslo. Da blir det hektisk, helt klart - det bor litt flere folk her enn i nordligere strøk av landet. Det blir forsinkelser, mange bilberginger, glatte veier, i verste fall alvorlige ulykker. Dette skal vi selvsagt ikke kimse av.

Det vi kan stille spørsmål ved, er dagspressens håndtering av den hvite nedbøren, jeg tenker på de saker der ”alle” klager og sutrer over været. Skulle tro skia fra fødselen hadde stått bortgjemt i alle årene siden.

For når snøen har lavet ned en stund, la oss si en uke eller deromkring, kommer den klassiske oppfølgingen der nordlendinger ler seg skakke over at søringene synes det er kaldt med 15-20 minus og mye snø.

Så kommer for eksempel folk som Nordlys-redaktør Hans Kristian Amudsen, som i nevnte utgave av Dagsavisen sier at det å vokse opp i en bygd med 45 kuldegrader ikke var noen ”big deal”.

Bare litt kjølig en tirsdag mellom klokka halv to og to, kanskje? 

Så til et annet kuldehøl, Røros, der en journalist i Arbeidets Rett uttalte til samme Dagsavisen at  ”10 kuldegrader er mildvær. Vi holder verken unge, gamle eller dyr inne av den grunn”.

I motsetning til i Oslo, der vi holdt alle inne så fort gradestokken bikket under 10 minus. Det er faktisk ganske merkelig hvor fulle busser trikker og gater har vært, siden vi holdt  oss inne og sutret og klaget.

Erling Fossen var også intervjuet den kalde januardagen. Han pekte på mediene. De maser mest, sa han. Nå kan vi uansett legge kuldejournalistikken på is, det går mot lysere tider - mot vår. Og sommer. Jeg synes jeg hører det allerede: 

- Fysjom, så varmt det er! Eller; Rekordkald Oslo-sommer, nordleningene ler seg skakke - og det er lenge til vinteren, til jul og alt annet som smaker av snø.