Treneravganger i norsk fotball er muligens det sikreste høsttegnet vi har, tett fulgt av den årvisse tradisjonen med at bladene faller av trærne.

Minst like sikkert er det at et hylekor, bestående av en rekke såkalte eksperter, på forhånd har dømt trenere hvis lag sliter i motvind, nord og ned. 

Og; de har prøvd så godt de kan etter alle kunstens retoriske regler, selv om det ofte koker ned til en slags “logikk” som tilsier at prosessen uansett “skal” ende med at treneren får fyken.  Hvor logisk er det, egentlig, når logikken ikke støttes av solid argumentasjon? Nuvel.

Siste jeg så en fotballkamp, det var vel Stabæks 6-2-overkjørsel av tamme Vålerenga, var det 11 spillere på hvert lag. Hva har de å si for resultatet? En ørliten smule, skulle man tro, siden trenerne ikke spiller. Og hadde de gjort det, kan du banne på at veien til benken hadde vært kort.

Noen ganger skulle man tro at treneren var den eneste utpå banen. Trenerne får mye av fokuset. Bra, vil noen si, det tar vekk en del av trykket fra spillerne.Og; jada, jeg vet det - sjefen har ansvaret. 

Men det er fortsatt spillerne som spiller, og det vil de gjøre så lenge det finnes noe som heter fotball. Deres prestasjoner og ansvar kan ikke alltid forklares med utgangspunkt i trenerens atferd og disposisjoner.

Noen ganger har en god spiller en dårlig dag, mens andre ganger burde en del spillere kjenne sin begrensning og kanskje si til seg selv: Nå holder jeg ikke nivået lenger, det er på tide å trappe ned.

Nå kan uansett hylekoret snart ta pause eller evt. gå i dvale, siden Tippeligaen 2008 er historie etter siste serierunde søndag 2. november.

Hylekoret har hatt flere utbrudd i løpet av høsten. Ett av de mer minnverdige eksempler fant sted i kjølvannet av landslagets 0-1 på Ullevål mot Nederland, et av verdens beste landslag.

Da mente blant annet Aftenpostens Bertil Valderhaug at Åge Hareide måtte gå av. Men hvem andre skulle tatt over midt i VM-kvalet? Kanskje Valderhaug selv, eller en Ola Nordmann som tar ut laget fra sofaen med fjernkontrollen i venstre hånd, og den høyre langt nedie i chipsposen foran flatskjermen?

Så mange dyktige trenere er nemlig ikke tilgjengelige midt i sesongen, i hvert fall ikke trenere som er interessert i å lede Norges fotballherrer, eller som forbundet  har råd til å betale lønna til.

Jeg kunne tenke meg Guus Hiddink, en nederlender som har en beundringsverdig CV. På landslagsnivå har han fått skikk på både Australia, Sør-Korea - og ledet Russland til semien i sommerens EM. Nå holder sistnevnte forholdsvis stø kurs mot VM i 2010.

Så kan man jo også spørre retorisk, siden Åge Hareide ikke ser ut til å ha noen planer om å gå av; ville landslaget blitt bedre av et trenerskifte i denne kvalifiseringen? 

Andre vil kanskje spørre, hvor blir det av forskningsvinkelen på denne bloggen? Eller; som den eneste tilbakemelding jeg fikk på foregående innlegg; “Hva har denne bloggen på forskning.no å gjøre?”

La oss ta det første spørsmålet først. I en ny svensk studie som har sett nærmere på prestasjonsevnen til lag før og etter trenerskifter i svensk hockey (ja, nettopp…), påpekes det i hvert fall at all støyen rundt et skifte, gjør at det blir vanskeligere å prestere bra i en periode etterpå.

En kortsiktig effekt kan oppnås, det har vært fremme tidligere. Men hva skjer så på litt lengre sikt? 

De svenske forskerne fremhever også poenget med at det ikke nødvendigvis er så mange gode trenere tilgjengelige midt i en sesong. Dette var riktignok en studie av svenske elitehockey, men den er likevel overførbar til fotball, mener forskerne. Det tror jeg også.

Uansett må treneren som skal erstatte den gamle være temmelig dyktig hvis det skal være noen vits, mener forskerne.

Sånn sett vet jeg ikke helt om det som skjer i norsk fotball er bra eller dårlig. Vi har i hvert fall hatt en temmelig høy gjenbruksandel på trenersiden de siste årene.

Kan vi kanskje strekke oss til å si at det er miljøvennlig å gjenbruke?  Det blir liksom bruk og kast på en annen måte i dette tilfellet. Kanskje vi like godt skal inkludere trenerne i CO2-regnskapet, de puster jo de også, som deg og meg.

Hva angår det andre spørsmålet: Så lenge redaktøren ikke spør meg hva denne bloggen gjør på forskning.no, har jeg tenkt å taste videre om fotball og andre umåtelig viktige ting i hverdagen.

Ha en lun dag, kjære lesere!