Eksperter i team

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

De neste ukene består alfagruppa mi av en russisk finansekspert, en rumensk marinbiolog og en sivilarkitekt fra Odda. Jeg bruker dagene ved NTNU for å lære meg å være en Ekspert i team.

Selv ikke fantastiske Trønderbanen greide å hjelpe meg denne gangen: Da NTNU flesket til med tre ukers heldags, obligatorisk teamarbeidskurs for alle masterstudenter måtte også jeg bli heltidsstudent i Trondheim for en stakket stund.

Tanken til NTNU er at studenter bør lære å arbeide i tverrfaglige team før de slippes løs i arbeidslivet. Vi skal få gjøre noen av nybegynnerfeilene under trygge og ikke minst loggførte omstendigheter på universitetet i stedet for i styrerom, offentlige utredninger og byggeprosjekter i millionklassen. Selv ikke vi som har vært i arbeidslivet noen år slipper unna ”Eksperter i team, 7,5 studiepoeng”.

Eksperter i team er mye gruppeprosess og teambygging. Jeg ble satt i et team med tre jenter: En russisk finansekspert, en rumensk biolog og en norsk arkitekt. Selv er jeg på veg til å bli sosiolog. Arbeidsspråket er engelsk, og temaet for samarbeidet er såpass vidt som ”en bærekraftig utvikling i kystsamfunnet Råkvåg”.

Til nå har vi slått fast at vi alle kom med helt ulik oppfatning av hva ”bærekraft” betyr. Dette er jo som kjent noe av ”sjarmen” med tverrfaglig teamarbeid, og dessuten et svært fascinerende fenomen i seg selv for en sosiolog.

Økonomen tok det for gitt at det var snakk om næringsutvikling og bærekraftig økonomi. Biologen så for seg nødhjelp til overbeskattede fiskebestander, og arkitekten tenkte hus av resirkulerbare byggematerialer. Selv hadde jeg sett for meg noe rundt befolkningsutvikling, arbeidsplasser og bærekraft i det sosiale miljøet i Råkvåg.

Allerede her begynner utfordringen. Hvis dette skal gå i hop, nytter det ikke å sette på seg faglige skylapper og holde på sitt. Innstillinga må være oppriktig interesse for å lære av hverandre, og skape noe sammen. 

NTNU satser masse ressurser på Eksperter i team– alle masterstudentene skal gjennom emnet før de får graden. Men studentene må delvis dras etter håret inn i teamprosjektet. Bare en på gruppa mi sa at hun ville valgt kurset om det hadde vært frivillig.

Selv gruet jeg meg, basert på tidligere erfaringer med teambuilding og lederutvikling, til overdreven fokus på prosess, masete fasilitering, dumme bli-kjent-leker, uproduktive hva-føler-du-nå-greier og så videre, som skal få oss til å reflektere over oss selv og vår plass i gruppa. Det er nemlig ikke alltid så behagelig…

Min utfordring i alle gruppeprosesser er at jeg blir for formålsrasjonell, resultatorientert, utålmodig og rask på avtrekkeren, slik at medspillerne mine kan føle seg overkjørt og miste motivasjonen. Det har jeg allerede lært om meg selv etter mange år på ulike arbeidsplasser og i grupper og team, og nå forsøker jeg å passe meg for akkurat dette.

Nettopp fordi jeg har noen flere år på baken enn gjennomsnittsstudenten, tilbrakt i arbeidslivet, ser jeg nytten av Eksperter i team. Det er muligens det viktigste emnet NTNU har på høyere grads studier. Det er ikke mye du gjør solo i arbeidslivet i dag, og kan du ikke forholde deg til andre i et team eller ei prosjektgruppe hjelper det lite hvor glitrende god du er faglig sett.

Powered by Labrador CMS