Opplevelser og "ny" økonomi

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Opplevelsesøkonomi er et nytt ord i vokabularet mitt denne høsten, men hva betyr det egentlig? Etter å ha brukt en ettermiddag på opplevelsesøkonomiseminar i Trondheim er jeg stadig like forvirret…

OPPLEVELSESØKONOM: Flemming Madsen er en sentral person i dansk opplevelsesøkonomi. Nylig holdt han foredrag i Trøndelag.

Forskningsselskapet der jeg jobber er tungt involvert i VRI Trøndelag og deres arbeid for å mikse forskere, næringsliv og offentlig virkemiddelapparat sammen på en næringsutviklende måte. Seminaret skulle gi oss en innføring i opplevelsesnæringer og i opplevelsesøkonomien som muligens har innhentet oss.

Først var råvareøkonomien, siden kom det en kan kalle en varebasert økonomi og i de siste tiårene har vi også opplevd den såkalte tjenesteøkonomien. Nestemann i rekka er opplevelsesøkonomien, og lynkort fortalt vil det si at uansett hva det er vi skaffer oss så er det i prinsippet opplevelser vi kjøper.

Opplevelser blir altså en viktig del av verdikjeden i all produksjon av varer og tjenester i opplevelsesøkonomien. I bakgrunnen spøker både et styrtrikt vestlig overflodssamfunn og gode, gamle Maslovs behovspyramide: Vi har allerede alt vi kan begjære av materielle ting, servicetilbud og fasiliteter – nå er det selvrealisering og det å skape egen identitet gjennom det vi opplever som er viktig.

Et kjøkken blir samvær og samtaler. En hårklipp blir opplevelsen av luksus og velvære. En mobiltelefon er følelsen av å koble seg til verden… Eller som førsteamanuensen i markedsføring ved siden av meg på seminaret sa:

- Å slutte å snakke om hva vi har (kjøkkenskap, saks eller duppeditter), og heller fortelle kunden hva han får.

Dette er et eldgammelt triks fra markedsføringsboka, og fin, gammel vin på nye flasker. Denne gangen står det opplevelsesøkonomi på etiketten, men den kunne like gjerne sagt kundeorientert tjeneste- og produktutvikling eller markedsføring.

Kulturnæringene eller kulturbasert næring nevnes ofte i samme åndedrag som opplevelsesøkonomien. Bygdespel og andre kulturelle uttrykk kan bli butikk, og en kan skape arbeidsplasser ut av kunst, musikk og festivaler. Her er det selve opplevelsen som er utgangspunktet og produktet, og det som skal til er en næringsutviklingsprosess.

På seminaret der jeg deltok snakket en om alt dette som opplevelsesøkonomi. Jeg har også forsøkt å spørre noen av dem som er engasjert i VRI Trøndelag hva de egentlig mener når de sier opplevelsesøkonomien. Svaret er som regel så altomfattende og lite avgrenset at en like gjerne kunne sagt bare økonomi.

Spørsmålet mitt er om det er mulig å mobilisere folk for å utvikle noe som er så lite tydelig definert? Når både det å tappe vann på flasker for salg og det å starte eget band er opplevelsesøkonomi – hvordan kan en da lage en felles verktøykasse?

Jeg tror det er viktig å bli tydeligere når vi kommuniserer rundt dette nye, spennende feltet. Selv om det betyr at det kanskje blir litt lenger mellom buzzordene, og at de kanskje erstattes av velprøvde etiketter og termer av og til.
 

Powered by Labrador CMS