Sauer er ålreite dyr - jeg har selv fire stykker av dem i fjøset mitt. Og ålreite dyr må en passe godt på! Det har sauebønder i Verran kommune i Nord-Trøndelag skjønt, og i år utrustet de mange av medlemmene i den store, hvite flokk med radiobjeller og GPS før de slapp dem på beitet.

I stedet for at sauebonden løper fjellet rundt og leter etter bølingen sin, kan sauen nå sende en SMS om hvor den er. Akkurat slik som vi andre gjør, når vi er på sommerferie…

Prosjektet er helt genialt, spør du meg. GPS-senderen på sauen sender et signal via mobiltelefonnettet hver eneste dag. Posisjonen kommer inn i et geografisk informasjonssystem og videre på ei nettside, der bonden kan surfe rundt på et kart og sjekke hvor sauene er.

Vil bonden besøke sauene sine kan han slå dem opp på nettet først, og slippe å løpe rundt og lete. Blir en av dem tatt av rovdyr, sender radiobjella signal om det også. Da kan bonden finne kadaveret raskt, slå fast om det er bjørn eller jerv som har vært på ferde og sikre seg statlige erstatningskroner.

Det var her kompisen min som er siviløkonom falt av lasset, etter å ha sprudlet av begeistring over radiobjellene og det dertil hørende forskningsprosjektet ved Trøndelag Forskning og Utvikling.

- Det går da ikke an, sa han indignert, - å få offentlig tilskudd til å kjøpe radiobjeller, når inntektsøkningen det fører til kommer fra offentlig tilskudd, det også? Støtte for å hente ut mer støtte???

Jeg måtte forklare ham at jo, det går utmerket godt an det, og i et marginalt jordbruksland som Norge går det ikke an å blande ren blårussøkonomi inn i landbruket. Dessuten er vissheten om at sauene har det bra ubetalelig for bonden, som også sparer hundrevis av arbeidstimer på sauesanking og kadaverleting.

Sauebeitelaget i Verran er pionerer når det gjelder radiobjeller og GPS-gjeting av sau. De greide å skrape sammen nok penger til bjellene, til telefonregningene fra alle SMS-sauene og dessuten til en forskningsrapport som dokumenterer effekten av prosjektet grundig.

Forskningsrapporten har vist seg å være gull verdt. Da resultatene fra årets sauebeitesesong ble lagt fram på et møte i Verran forleden, kunne man vise til grundig og profesjonell dokumentasjon. Media fattet straks stor interesse for saken, og sauebeitelaget kan faktisk ha vært førstemann ut med det som kan bli framtida for alle norske sauer!

Jeg synes dette er et knallgodt eksempel på hvordan forskning og bruk av kunnskap virkelig gjør en forskjell for folk og dyr. Tar jeg ikke helt feil så kommer interesserte sauebønder og beitelag fra hele landet til å valfarte til vesle Verran for å se og høre om GPS-gjetingen av sauene.

Som eier av fire villsauer som ikke nødvendigvis mener at et meterhøgt rutegjerde er avskrekkende når de ser grønnere gress på utsiden, så vurderer jeg å ta meg en studietur jeg også. Kanskje kan jeg sitte på jobben og bare kræsje innom ei nettside av og til for å sjekke sauene, i stedet for å bli oppringt av naboer med ulne beist i blomsterbedet…