I min heimkommune Steinkjer regnes tida i før og etter elgjakta, og fra 25. september rykker alle ”ekte menn” (og ektemenn) ut i skogen med rifla for å nedlegge sin kvote av skogens konge.

I alle fall trodde vi at det var snakk om skogens konge, helt til forskere fra Høgskolen i Nord-Trøndelag begynte å forske på, snitte opp og skjære i fenomenet…

I fire år har samtlige av de cirka 800 elgene som bøter med livet i Steinkjer blitt grundig undersøkt av ivrige studenter og biologiforskere. Tennene er snittet og undersøkt i mikroskoper, for å avsløre alderen på dyret da det møtte sin banemann i elgjakta.

Elgens mer intime kroppsdeler er også tatt vare på, sendt inn til forskerne og obdusert for å finne ut av reproduksjonsstatusen. Det vil si, dette gjelder i hovedsak kjønnsorganene til elgkyrne, men forskerne har også fått tilsendt en og annen ”elgsnabel” fra jaktlag som er særdeles ivrige i tjenesten!

Jeg har selv hatt gleden av å være til stede under obduksjonen av kjønnsorganene, og jeg kan rapportere at det var absolutt hyggeligst å jobbe med de preparatene som jegerne hadde tatt seg bryet med å legge i fryseren i forholdsvis fersk tilstand…

Etter fire år med intensiv elgforskning vet man nå mye mer om steinkjerelgen. For det første blir den kjønnsmoden og begynner å få kalver langt tidligere enn selv den ivrigste elgjeger kunne drømt om.

Man har liksom ikke regna med at det blir noen kalver av halvannet år gamle elgkyr før. Og så viser det seg at to av tre ungkyr i Steinkjer får kalv likevel – og det betyr mer å skyte på for jegerne.

Dessuten får elgkyrne i Steinkjer kalv langt opp i alderdommen – den eldste kua som hadde hatt kalv samme år var over 20 år gammel! Det er klart at elgjegerne jubler, og at elgforvalterne i kommunen har fått ny og viktig kunnskap å legge til grunn når de skal fastsette jaktkvotene. Ikke vanskelig å se at dette er forskning som betyr noe i praksis – og får konsekvenser i landets nest største elgkommune.

Mitt eget bidrag var å legge data som elgforskerne hadde samlet, inn i et digitalt kart. På den måten ble det mulig å se veldig tydelig hvor i kommunen elgen blir tidlig kjønnsmoden, og hvor det produseres mye elgkjøtt. Geografisk analyse, som det heter så fint, er ypperlig for å trigge hypotesemakinga hos forskerne.

Men i dette tilfellet avdekket kartene mine bare noe forskerne lenge hadde visst: Elgen er slett ikke skogens konge – den foretrekker tvert i mot bondens åker og rundball! Kartet viste nemlig en tydelig sammenheng mellom gode landbruksområder, tidlig kjønnsmoden elg og stort uttak av elgkjøtt.

Nå er et splitter nytt forskningsprosjekt på gang – og som grunneier i et viktig landbruksområde har jeg fått spørreskjema i posten: Hvor stort er problemet med elg som ødelegger rundballer, og hva kan gjøres for å berge vinterforet? Nok et matnyttig forskningsprosjekt som grunneiere og gårdbrukere i Steinkjer forhåpentligvis vil få nytte av.

Elgforskninga i Steinkjer tjener mange gode formål. Jegerne får trolig mer å skyte på, gårdbrukerne får hjelp til å berge vinterforet sitt fra skogens (tidligere) konge, forskerne får masse oppdrag fra flere og flere kommuner og elgen – ja, den får æren av å bli foreviget i forskningsrapporter, på glass med sprit og i form av sirlig ordnede tannpreparater og gule legemer.

Kanskje en mager trøst i elgjakta, men det må da være bedre enn å bli pelsrevemat etter å ha blitt meiet ned av nattoget til Bodø!