Typer, trafikk og taus kunnskap

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Måten du lærer ting på er avhengig av personlighetstypen din. Det finnes forskningsbelegg for dette i flere fag, og nå også innen trafikkpedagogikken. Ikke nok med at du lærer best om du får et læringsmiljø som matcher din personlighet – det kan til og med være direkte skadelig å undervise alle trafikkskoleelever på samme måte!

Dette har kloke trafikklærere visst hele tiden. Men nå er det også nedfelt i en forskningsrapport fra Høgskolen i Nord-Trøndelag, og en har satt navn på fire kategorier med kjøreelever: Spenningssøker, risikotaker, ansvarstaker og trygghetssøker.

Å ferdes i trafikken er farlig – alt for mange dør av det hvert eneste år. Bilen er den farligste gjenstanden vi omgås i det daglige. Unge med ferskt førerkort har en stygg ulykkesstatistikk. Å sørge for at alle som får førerkort tar inn over seg ansvaret en har når en kjører bil er helt sentralt for å skape tryggere veger.

Risikotakeren blant trafikkskoleelevene tror han er verdensmester bak rattet, har liten sans for teoretisk lærdom og det er slett ikke nok å fortelle ham at noe er farlig. Trafikklæreren må rett og slett kjøre eleven opp i såpass vanskelige og krevende situasjoner i trafikken at han selv innser at han har mye igjen å lære.

Trygghetssøkeren har derimot liten selvtillitt, er engstelig i trafikken og vil helst ikke gjøre noe uten grundig instruksjon. Får han samme behandling som risikotakeren vil han neppe noen gang våge seg inn bak rattet igjen! Her er det støtte undervegs, grundig forberedelse og instruksjon som gjelder…

I forskningsprosjektet ble trafikkskoleelevene personlighetstestet, plassert i en av de fire kategoriene og undervist på en passende måte på bakgrunn av dette. Både elever og trafikklærere var godt fornøyd med læringsutbyttet.

Det viste seg at det var de yngre, nyutdannede trafikklærerne som syntes denne måten å teste og kategorisere elevene på var mest nyttig. Ikke så rart, egentlig. Etter år med mange ulike ungdommer i bilen blir man en god menneskekjenner, også uten testskjema.

De eldre trafikklærerne ga uttrykk for at de allerede så elevene an og ga ulike elever forskjellig undervisning, uten at de nødvendigvis kalte dem risikotakere og ansvarstakere. For trafikklærerne var dette en allerede godt innarbeidet og viktig taus kunnskap – rett og slett en magefølelse på hvem eleven er og hvordan undervisningen bør være.

- Alle vet jo at en ikke underviser ei lita, beskjeden dame på samme måte som en underviser en tøff råner, sa en av dem.

Tilførte da egentlig forskningen noe nytt? Kanskje ikke for de mest erfarne trafikklærerne. Men begrepene og kategoriene som ble lansert gjorde det i alle fall lettere for trafikklærere å snakke om dette viktige temaet seg i mellom.

Taus kunnskap er en viktig del av det vi kan, sammen med formell kunnskap fra for eksempel trafikklærerutdanningen. Faren er imidlertid at kunnskapen forblir taus – og da bare hos den som har den i utgangspunktet. Det er nemlig ikke så lett å lære taus kunnskap av hverandre før en kan sette ord på den.

Det er ikke bare elevene som skal lære i en trafikkskole. Læring foregår på alle arbeidsplasser, og jeg vil tro at trafikklærere snakker sammen om det de opplever i bilen og i klasserommet. Nå har forskerne gitt dem et godt begrepsapparat på et meget viktig område.

Dette er også en side ved forskning og kunnskapsproduksjon som ikke må glemmes i jakten på sensasjonelle, nyvinnende resultater.

 

Powered by Labrador CMS