Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Hvor mye smeltevann iskappene bidrar med, er avhengig av klimautviklingen. Bildet viser Triune Peaks, tre markante fjelltoppar på vestsiden av det antarktiske kontinentet.(Foto: NASA/John Sonntag)
Hvor mye kan havet stige når isen smelter på Grønland og Antarktis?
Forsker fra Universitet i Bergen har vært med på stor internasjonal studie som gir sikrere tall.
En ny gjennomgang av hvor mye isen på Grønland og Antarktis bidrar til økt havnivå, viser at smeltevann fra iskappene kan bidra med et globalt gjennomsnitt på rundt 38 centimeter ved slutten av dette århundret, dersom utslippene holder fram som nå.
– Det nye ved denne undersøkelsen er at vi nå klarer å fange flere usikkerheter, sier Heiko Goelzer, forsker ved NORCE og Bjerknessenteret.
På Grønland i nord og Antarktis, det sørlige kontinentet rundt Sydpolen, er iskappene flere tusen meter tykke. Dersom disse islagrene smelter, hvor mye ekstra vann i havene vil de bidra med?
Det var utgangspunktet for en ny undersøkelse ledet av NASA og publisert i en spesialutgave av den vitenskapelige journalen The Cryopshere.
I prosjektet ISMIP6, der over 60 forskere innen is, hav og atmosfære fra ulike internasjonale institusjoner var samlet, har forskerne regnet seg fram til hvor mye isen på Grønland og Antarktis vil bidra med for det globale havnivået.
– En av de største usikkerhetene rundt havnivåøkning handler om hvor stort bidraget fra iskappene er. Hvor mye smeltevann iskappene bidrar med, er avhengig av klimautviklingen, sier prosjektleder og isforsker Sophie Nowicki, forsker ved University at Buffalo og tidligere forsker ved NASA Goddard, i en pressemelding fra NASA.
Svaret er at de to store iskappene til sammen vil bidra med mer enn 38 centimeter globalt havnivåøkning, dersom utslipp av drivhusgasser og den globale oppvarmingen fortsetter som i dag.
De rundt 38 centimeterne kommer i tillegg til det nivået som allerede er satt i gang på grunn av global oppvarming.
– Nå har vi en større forståelse av hva som kan skje med iskappene, sier forsker Heiko Goelzer. Han er en av 42 forskere bak en ny vitenskapelig artikkel om analyser og modellering av issmelting.(Foto: Privat)
I tråd med FNs klimapanel
Resultatene er i tråd med FNs klimapanels spesialrapport om hav og is som kom ut i fjor. Smeltevann fra iskapper bidrar med rundt en tredjeldel av det totale økningen av havnivå på kloden.
Hav- og israpporten fra i fjor anslår at smeltevann fra Grønland vil bidra med mellom 8 og 27 centimeter global økning i dette århundret, mens Antarktis bidrar med mellom 3 og 28 centimeter i samme periode.
De nye resultatene kommer fra en av flere undersøkelser i ISMPI6-prosjektet, der forskerne undersøker årsaker og konsekvenser av global oppvarming på iskappene på jorden, og sporer havnivåøkning.
– Styrken ved ISMIP6 er at vi setter sammen mange av verdens modelleringsmiljøer rundt iskapper, og igjen kobler dem med hav- og atmosfæremodeller. På denne måten får vi en større forståelse av hva som kan skje med iskappene, sier Goelzer som har ledet Grønlands-delen i modelleringsprosjektet ISMIP6.
Han jobber med modellering av iskapper på Grønland og i Antarktis, og spesielt med samspill mellom iskapper og klimaendringer i den norske klimamodellen NorESM – Norwegian Earth System Model.
Denne jordsystemmodellen beregner en rekke globale klimatiske forhold som vind, nedbør, temperatur i luft, karbonopptak i hav og jordsmonn, nedbør, is og mye mer. Under ISMIP6-arbeidet var han forsker ved Universitetet i Utrecht i Nederland.
Goelzer forklarer at iskappen på Grønland er en viktig bidragsyter til havnivåøkning. Varmere luft smelter isen i overflaten, og stadig varmere vannmasser får de grønlandske isbreer til å trekke seg tilbake der det grenser mot havet.
Antarktis er vanskeligere
Den nye studien beskriver en rekke faktorer som påvirker beregninger om framtidig issmelting. Når forskerne gjør en framskriving, så betyr det at de beregner en fremtidig utvikling basert på visse antakelser og analyser.
Annonse
I den vitenskapelige artikkelen beskriver forskerne utfordringene:
I Antarktis er smeltende is vanskeligere å framskrive. I vest tærer varme havstrømmer på mot bunnen av de store flytende isbremmene på kontinentet rundt Sydpolen.
Samtidig kan økende lufttemperaturer gi mer nedbør, selv om det fremdeles er minusgrader.
I Øst-Antarktis er det derfor mulig at isdekket kan vokse mye, på grunn av mer snøfall. Resultatet er større spekter av mulige utfall når kloden varmes opp. Det kan både føre til nedgang av havnivå med 7,8 centimeter og en økning på 30 centimeter innen dette århundret, en variasjon basert på ulike klimascenarioer og hvordan modellen rigges.
Undersøkelsen viser to spesifikke områder i Antarktis som er spesielt utsatt for varmere vannmasser og endring i havstrømmer, som vil bidra til tap av store mengder is. Med de nye resultatene vet forskerne nå i større grad hvilke problemområder de må jobbe videre med for endra sikrere framskrivninger.
– Det tok over seks år med workshops, telekonferanser med spesialister på modellering av is, hav og atmosfære, spredd over hele verden, for å bygge et miljø som hadde mulighet til å forbedre framskrivningen av det globale havnivået, sier prosjektleder Nowicki i pressemeldingen fra NASA.
– En årsak til at dette fungerte er fordi det polare forskningsmiljøet er lite, og at vi alle ønsker å få løst dette problemet. Dette er et tall vi trenger å vite.
Resultatene fra ISMIP6 vil bidra til den sjette hovedrapporten fra FNs klimapanel, som er ventet i 2022.
Fakta om spesialistene på iskapper
I 2014 samlet spesialister på modellering av iskapper og koblinger mellom iskapper og klimaendringer. Målet var å kunne utforske hvordan smeltende is fra Grønland og Antarktis bidrar til det globale havnivået. Forskerne ble da en del av prosjektet ISMIP6, Ice Sheet Model Intercomparison Project for CMIP6.
