– Kreativitet handler bare om å sette ting sammen. Når du spør kreative mennesker hvordan de gjorde noe, føler de seg litt skyldige, for de gjorde ikke egentlig noe. Det var bare noe de fikk øye på. Noe som senere virket innlysende.

Så enkelt kunne Steve Jobs få kreativitet til å lyde i begynnelsen av 1996 – året før bedriften hans, NeXT, ble kjøpt opp av Apple, og Jobs vendte tilbake til firmaet som senere erobret verden.

Med kreativitet kan man løse store og små problemer, men hva kan man gjøre for å hjelpe hjernen til å få en god idé?

Kort sagt: Hvordan blir man mer kreativ?

Mens noen forskere ser på kreativitet som en gruppedynamisk eller kunstnerisk prosess, betrakter Signe Allerup Vangkilde det fra en annen vinkel.

Vangkilde, som er førsteamanuensis i kognisjonspsykologi ved Institut for Psykologi ved Københavns Universitet, ser på kreativitet som en form for problemløsning.

Hun har fem gode råd til alle som vil være mer kreative.

1. Finn kunnskap om emnet

Noen mennesker kan være så kreative at det nærmest er irriterende.

De kan virke som «den kreative typen» som nærmest bare ramler over svarene, men så enkelt er det ikke, forteller Signe Allerup Vangkilde:

– Kunnskap er en forutsetning for kreativitet. Forhåndsviten innen et område vil ofte gjøre en i stand til å arbeide på en mer kreativ måte. Forskningen viser at kreative folk gjerne har kunnskap om området de skal være kreative på.

2. Gi løsningen tid til å dukke opp

Når man sitter med et uløselig problem knyttet til en komplisert arbeidsoppgave eller et omfattende studieprosjekt, kan tidspress ligge over hodet som en ambolt.

Likevel kan løsningen komme hvis man legger arbeidsoppgaven til side en stund, er forskerens råd nummer to.

– I kognisjonspsykologien snakker man noen ganger om inkubasjonstid. Normalt handler det om den tiden det tar før en sykdom å bryter ut, men her brukes termen på en positiv måte. Noen ganger krever et problem at løsningen får brygge litt for seg selv, forteller Vangkilde.

Flere studier viser dette.

For eksempel har et dansk forskningsforsøk påvist at munter musikk kan sette i gang kreativiteten.

Andre studier tyder også på at et besøk i naturen eller en frisk spasertur kan fart på tannhjulene i hjernen.

3. Tenk ut av boksen

For å få oversikt over den ville, vanvittige verdenen som inneholder uendelige mengder av informasjon, deler mennesket opp kunnskap i ulike kategorier.

Når vi skal finne kreative løsninger, er det som regel nødvendig å tenke på tvers av disse kategoriene – eller se helt bort fra dem, forteller Vangkilde.

– Når vi ser på den klassiske problemløsningslitteraturen, handler det for eksempel om å bruke et redskap på en helt annen måte enn den var beregnet til.

Men hvordan tenker vi ut av boksen når det går mot den måten man kategoriserer kunnskap i hjernen?

Ifølge forskeren er bruken av «Mind Maps» en god måte å få stille opp kunnskap på en kategoribasert måte.

– Med mind maps begynner man å tenke: «Hvordan kan jeg få forbundet de kategoriene på nye måter?». Det er en god måte å øve på å tenke ut av boksen.

4. Kreativitet handler om å være åpen

Å være åpen er et personlighetstrekk. Noen mennesker er mer åpne for nye ideer og nye inntrykk.

– Personer med en høyere grad av åpenhet, vil ha lettere for å løse problemer kreativt, sier Vangkilde.

Igjen henger det sammen med ideen om å tenke ut av boksen.

Hvis man skal overskride en verden som er delt inn i kategorier og systemer, er det nødvendig med en åpen innstilling.

5. Skap et godt arbeidsmiljø

Det kan være vanskelig å stå alene i en kreativ prosess.

Ved å arbeide sammen med andre og dele tanker, ideer, kunnskap og motivasjonen, kan man være med på å skape et mer kreativt arbeidsmiljø.

– Det gir veldig god mening å spille ball med andre. Særlig for å se ting på en annerledes måte. Det ser vi for eksempel på barn som leker. Barn er kreative, og barn er ekstra kreative i lek. De leker ofte sammen, og noen av de beste lekene oppstår når de bruker hverandre til å se verden – eller en lek – på nye måter.

– Skriv deg gjennom skrivesperren

Prøv de fem gode rådene og se om de kan hjelpe deg med å få gode ideer. Hvis du likevel blir rammet av den beryktede skrivesperren, er det to ekstra råd å hente fra Signe Allerup Vangkilde.

– Det en god idé å la arbeidet ligge en stund. Da arbeider prosessen videre i hjernen mens man tenker på noe annet. Et annet råd jeg ofte gir studentene mine, er at man skriver seg gjennom skrivesperren ved å skrive om noe helt annet. Man kan for eksempel skrive en eller annen en opplevelse man har hatt.

Ved å komme rundt hindringen gjør man skrivingen til en vane – akkurat som å sykle eller knytte skoene, mener Vangkilde.

På denne måten er det bare innholdet man må tenke over når man setter seg ved bordet.

– Man får brutt assosiasjonen om at det å skrive er en dårlig opplevelse, for det er i bunn og grunn det en skrivesperre handler om.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Les også

Forsker: Vi bør hylle kjedsomheten