Skrevet av: Oliver Djøseland Sørskog, prosjektleder ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. 

Når vi graver en steinalderboplass finner vi mest avfallsprodukter fra redskapsproduksjon, såkalte avslag. Men titt og ofte dukker det opp redskaper som pilspisser, skrapere og ikke minst økser. Det er alltid gøy å grave frem et fint eksemplar av en øks, og økser har vi funnet ganske mange av her på Bokn.

De fleste er av typen trinnøks. Det er bergartsøkser uten skafthull hvor tverrsnittet midt på øksekroppen er rundt eller ovalt. De smalner av mot en enten butt eller spiss nakke. Øksekroppen kan være tildannet ved prikkhugging/knusing eller sliping. De varierer i form, men trinnøksene vi har funnet på Bokn er veldig like, nesten forbausende like.

Vi forbinder nok økser mest med hogging av trær og ved. Øksene vi har funnet på Bokn er ganske små og har nok ikke vært brukt til dette formål.

De er vanlige å finne på boplasser fra eldre steinalder og har nok heller vært en del av et standardutstyr som ble brukt i det daglige virke, som for eksempel ved slakting/matproduksjon og bearbeiding av tre eller andre materialer. Øksene har nok vært temmelig allsidige.

Hva hendte egentlig med trinnøksene?

Ved overgangen til yngre steinalder, omkring 4000 f.Kr, skjedde det store teknologiske endringer. Trinnøksene gikk ut av bruk og ble erstattet av slipte rektangulære økser med tverr egg og firkantet tverrsnitt. De kalles vespestad- og vestlandsøkser. Nå begynte man også å anvende nye teknikker når man slo og bearbeidet flint.

Dette skiftet er uttrykk for viktige kulturelle forandringer, og var et resultat av både indre utvikling og sterke ytre impulser. Jordbruket i Norge fikk sin første introduksjon i denne tiden. Men dette må nesten bli en annen historie.