Skrevet av: Feltleder Arild Skjæveland Vivås, rådgiver ved Seksjon for kulturarv i Rogaland fylkeskommune, 7. juli 2015.

(Bildet som viser utgraving av et skjelett, som du kan se som bakgrunnsbildet til denne bloggen, er hentet fra Bjørnøya-utgravningen. Det viser feltleder Arild Skjæveland Vivås som har renset frem skjelettets venstre side og hode. Foto: Dag Nævestad/ Sysselmannen på Svalbard )

Den første arkeologiske undersøkelsen av en grav på Bjørnøya er nå gjennomført. Vi er godt fornøyd med å være ferdige med vårt første delmål for å sikre dette unike kildematerialet! Nå skal vi i dagene fremover bruker resten av tiden på å undersøke avfallslaget som er utsatt for erosjon og kartlegge om det finnes andre graver som ligger utsatt til for erosjon i Nordhamna.

Før vi begynte å grave var det omfattende dokumentering med foto, beskrivelser, oppmåling og synsing. De av dere som har lest våre tidligere innlegg har kanskje lagt merke til forventningene våre bygge seg opp!

Spenningen var stor etter hvert som vi jobbet oss nedover i torv og sand. Hvor godt bevart er graven? Finnes det fortsatt tekstiler? Bløtvev? Munnbind og DNA-sikre hansker er i beredskap, like mye for å beskytte oss for gammel smitte, som for å beskytte liket for kontaminasjon. Etter å ha fjernet omtrent 15 cm begynte det å dukke opp svært råtne trebord mellom et tett lag av rot-tråder. Etter like mye riving som skraping hadde vi jobbet oss ned til trebordene, og renset forsiktig rundt skallen som dukket opp i glipen mellom disse.

Trevirket består av omtrent 30 cm brede bord. Selv om trevirket er dårlig bevart så er det mulig å følge fibre og kvister i materialet. Det kan se ut som bordene kommer fra en stokk som er kløyva med øks. Dette betyr at bordene kan være lagt på stedet av drivtømmer som finnes i massevis på strendene.

Det ble funnet en liten udefinerbar metallklump i hakeregionen, ut i fra det vi kunne se i felt var det ikke mulig å se hva slags gjenstand det er. Nedgravingen rundt skjelettet er 50 cm bred, ikke mer enn 25 cm dyp målt fra torvoverflaten, og plankedekket over graven traff vi på bare 10 cm fra torvoverflaten. Dette er en svært grunn grav som er anlagt direkte i et hull i bakken uten kiste.

Dag har tidligere undersøkt flere hvalfangergraver på Svalbard. Den typiske hvalfangergraven er anlagt på en høyde, hvor liket er lagt i en målbygget kiste og kisten er plassert i bunn av en opptil ca 60 cm dyp grop (avhengig av permafrosten). Kisten og gropen er så overlagret av først 30-40 cm sand og grus før det blir plassert en lav røys og et kors som en synlig markør.

Konstruksjonsmessig er dette en enkel grav som har vi tror har blitt gjennomført med de materialer og redskaper man har hatt for hånden på plassen. Dette peker mot overvintrere, eller folk som har hatt langtidsopphold på plassen. Ihvertfall to av tuftene på Nordhamna skriver seg fra russiske pomorer. Mer om tuftene og avfallslaget vil komme i en senere bloggpost.

De friske og hele tennene betyr at dette er en ung person som ikke har levd lenge nok til å slite dem ned. Sømmene i skallen er også svært synlige. På mennesker blir disse sømmene mer sammengrodd utover i 20-årene, og er som regel ganske lite synlige når man nærmer seg 60-årene. Ved å måle lengden på lårbeinene kan vi estimere at den avdøde har vært 166 cm lang om det var en mann og ca 162 cm lang hvis det var en kvinne. Det er svært få kvinner blant kjente fangstmenn, og samtlige kjønnsbestemte fangstgraver er menn. Det er derfor overveiende sannsynlig at vi også har å gjøre med en mann. Dette er bare for å gi en pekepinn – en osteologisk analyse av materialet vil gi langt bedre og mer detaljert informasjon og kjønn, alder, muskelmasse, sykdommer, skader og kanskje til og med dødsårsak!

Summa summarum så er det flere faktorer som gjør at vi foreløpig heller mot at det er en ung russer som ligger begravd her like ved fangststasjonen han tilbragte sine siste dager med fangst.