Skrevet av Arild Skjæveland Vivås den 29. juli 2015, og var først publisert på norark.no.

Årets feltarbeid på Bjørnøya er nå avsluttet og vi er trygt på plass i Longyearbyen. For å lese våre bloggposter fra felt, om nærmøtet med skjelett og om mord og mysterier på Bjørnøya så kan dere gå til prosjektets samleside.

Vi har nå hatt anledning til å undersøke mer rundt et fantastisk funn av et russisk-ortodokst ikon som vi fant i den ene fangststasjonen. I følge våre kolleger ved institutt fra arkeologi, ved Moskvas Universitet, avbilder ikonet Jomfru Maria, og er av en ikonografi som heter «Vsekh  Skorbyajtsjikh radost» som oversettes til  Alle sørgendes glede. De kunne også fortelle at samme type ikon ble støpt ved det gammeltroende Vyg-klosteret i Kvitsjøen mellom 1700-1900 e. Kr. Selv med forbehold om at funnstedet ikke er arkeologisk utgravd, så er dette en sterk indikasjon på tuften hvor funnet ble gjort er av russisk opprinnelse, samt at den ikke kan være eldre enn 1700. Ikonet har et lite øye på toppen til å henges på en snor rundt halsen.

Under den kalde krigen ble svært mange av fangststasjoner undersøkt av sovjeterne under ledelse V. Starkov.  Sovjeterne konkluderte blant annet med at pomorenes fangst på Svalbard strekker seg tilbake til 1550, som ville bety at pomorene var på Svalbard før Willem Barents, og derfor er de rettmessige oppdagerne av øy-gruppen. Tora Hultgreen leverte i 2003 sin doktorgrad om russisk fangst på Svalbard. Toras arbeid var en møysommelig gjennomgang av det arkeologisk materiale og de historiske kilder som omhandler russisk fangst på Svalbard. Tora påpeker at både de sovjetiske arkeologene, men også senere norsk-polske undersøkelser (se Jasinski), bygger dateringene på sirkelslutninger og betydelige feilkilder. Resultatet av Toras gjennomgang er at både arkeologiske og historiske kilder peker i retning av at russisk fangst tok til tidlig på 1700-tallet og varte til ut på 1800-tallet.

Det er den russiske Tsaren Peter den store som tar initiativ og utsteder dekreter som gir monopol på å utvikle russisk kvalfangst, ishavsfangst og fiskeriene i nord. Peter hentet mye inspirasjon fra vest-Europa, og under sin dannelsesreise til vesten i 1679-98 lot han seg imponere av de enorme rikdommene som kom fra engelskmennene- og nederlendernes industrielle hvalfangst i nord. Pomorene hadde allerede lenge drevet fangst etter hvalross, reinsdyr, isbjørn og rev ved Novaja Zemlja, og det er pomorer som rundt 1703/1704 utrustes og sendes til Svalbard for å følge opp Peters visjoner. Pomorene hadde imidlertid ikke skip som egnet seg til hvalfangst, og når russiske hvalfangstskip endelig står klare utover 1720-tallet, så er allerede bestanden av hval så utarmet at tre skuter på fem år kun fanget fire hval. Hvalfangsten strandet, og russernes Svalbard-eventyr blir begrensa til nye jaktområder for pomorenes allerede etablerte fangst.

Denne bestod i både sommerfangst og overvintringsfangst. Overvintringsfangsten bestod i at fangstlag  på omkring 20 mann blir skipet ut i lodjer. Disse går så i land og setter opp en medbrakt hovedfangststasjon. Hovedstasjonen er en sammenbygget konstruksjon av flere bygg i både laft og slippverksskikk. Den vanligste rominndelingen består av tre rom; et hovedrom med ovn og brisker, et lager/mellomrom og et badsturom med en stor oppmurt ovn. Rundt hovedrommet blir det på overvintringstasjonene anlagt en kraftig isolerende voll, kalt zavalinka, av stein og jord. Pomorene er i deler av sesongen samlet i hovedstasjonen, og deler av sesongen er de spredt ut over mindre satelittstasjoner.

Det er ruiner av to fangststasjoner i Nordhamna. Den ene kan vi plassere som pomorsk ut fra byggeskikk da vi finner den klassiske 3-delingen med hovedrom, mellomrom og badsturom. På den andre fangststasjonen er det lite synlige vegger og vanskelig å tolke rominndeling. Det var i veggen på denne tuften at ikonet ble funnet. Selv om vi ikke hadde anledning til å grave mer på funnstedet så er funnet veldig spennende siden det indikerer at tuften er russisk og at den ikke kan være eldre enn ca. 1700. Dette er i så fall nok en brikke i puslespillet som bygger opp om Toras teorier om russisk fangst på Svalbard!

Mer om tuftene og hva som ble funnet i avfallslagene utenfor vil snart følges opp med en ny bloggpost, følg med!