Skrevet av: Theo Gil Bell og Sean D. Denham, prosjektledere ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.
Foto forsidebilde: Elisabeth Tønnessen, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.

Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger er igang med en stor utgraving på Øvre Øksnevad i Klepp kommune i Rogaland. Bakgrunn for utgravingen er at det skal bli sanduttak og videre utvidelse av en industriområde i et område hvor det tidligere er registrert synlige kulturminner. 

Utgravingen av gravfeltet startet i april i år og varer ut september, med 12 arkeologer og en gravemaskinfører involvert. 

Gravfeltet ligger på en stor morene, ved den nordvestlige enden av Frøylandsvatnet, ca. en halvtime kjøretur sør fra Stavanger. Det er to store gravrøyser på toppen av morenen og mange flere i skråningen fra toppen og lavere terrasser. Før oppstart av utgravningen brukte vi fotogrammetriske metoder til å lage en 3D topografisk modell av området som viste svimlende 79 røyser til sammen. 

I løpet av 11 arbeidsdager i april avdekket vi over 4600 m2 takket være hardt arbeid og en flink gravemaskinsjåfør. Etter avdekking av matjorden var det tydelig at de to store gravrøysene er enda større enn vi i utgangspunktet trodde da vi tolket 3D modellen. De store gravrøysene viser seg å være henholdsvis 21 meter og 18,5 meter i diameter. De mindre røysene er mer eller mindre like store som vi hadde tolket i forkant, men det er enda flere røyser enn vi forventet. 

Levende blant de døde?

Et av de største spørsmålene før vi startet utgravingen var om vi skulle finne bevis av de levende blant de døde. I løpet av de første tre ukene fant vi ingen spor av bosetning eller noen annen aktivitet enn gravene og aktiviteter i tilknytning til disse, men i mai fant vi ildsteder, stolpehull og andre forskjellige groper i den sørlige enden av feltet. Vi lurer på om vi kan være på sporet av bronsealderbosetning – mer om dette kommer i så fall i et senere blogginnlegg.

Det har også dukket opp spor som kan tyde på at deler av gravfeltet er oppbygd av mennesker i form av terrasser. Kan de ha laget disse terrassene for å lage gravene mer synlige? Dette skal vi prøve å finne ut av sammen med paleobotanikere fra Arkeologisk Museum i Stavanger har vi formulert en strategi for å kunne svare på dette spørsmålet ved å bruke flere ulike naturvitenskapelige metoder.

Tidkrevende

De to store gravrøysene på toppen av Eikebakken er utfordrende å grave. Det må ha krevd enorm innsats å anlegge gravene og det vil kreve mange arkeologer mange dager å ta dem fra hverandre igjen. Tidsbruken blir nøye overvåket. Med så mange graver er det viktig å kunne prioritere så godt som mulig og da må vi vite hvor lang tid det tar å undersøke graver av ulik størrelse. Ønsket vårt er å kunne gi ny innsikt om graver og ritualer og da må det ligge gode strategier og prioriteringer til grunn for hvorfor vi ender opp med å grave akkurat de gravene vi ender opp med å undersøke.

Erfaringer fra tidligere utgravinger av rektangulære graver har vist staslige gravgaver som assosieres med kvinner, ofte datert til en periode i jernalderen som vi kaller folkevandringstid (ca. 400 – 550 e. Kr.). Er dette to graver fra samme periode og som til og med kan ha tilknytning til hverandre? Mens vi forhåpentligvis nærmer oss svarene så holder romantikerne blant oss arkeologer troen på at det er et ektepar som har ligget her side om side og beskuet Frøylandsvannet i 1500 år <3 

Vanskelige avgjørelser

Vi visste ved prosjektstart at vi ikke hadde tid til å grave ut alt. Det har derfor vært nødvendig å legge en plan for hvilke røyser som skal undersøkes, hva slags undersøkelser det skal legges opp til og hva som må velges bort. Hva slags prioritering skal ligge til grunn for videre utvelgelse av røysene? Størrelse? Form? Plassering? Romlig organisering av feltet og relasjon mellom røyser? Skal vi velge røysene som ligger i tette grupper? For seg selv? Etter flateavdekkingen har vi tenkt igjennom alle disse kriteriene og utarbeidet en prioriteringsplan.

Utgravingsfeltet er delt inn i to arbeidsområder: det første er den øvre terrassen, som består av to store røyser og noen omkringliggende strukturer. Det andre området er midtterrassen, som inneholder de aller fleste av røysene. De to arbeidsområdene har hvert sitt utgravingslag.

Les mer om de vanskelige valgene på norark.no

Åpen dag

Hvis du er i området 26. juni har du mulighet til å se dette med egne øyne. Da har vi  åpen dag for publikum her på Øvre Øksnevad fra kl 12 til kl. 16 hvor vi dere får se hvordan vi arbeider og hva vi har funnet

Adresse: Bedriftsvegen 22, 4353 Klepp Stasjon 

Dette er en forkortet versjon av innleggene som arkeologene har skrevet til nå på norark.no