Skrevet av Aina Heen Pettersen, 20. august 2015, på norark.no.

Her på Ørlandet er vi nå kommet omtrent halvveis i årets feltsesong. De siste ukene har vi avdekket et område hvor det har fremkommet et særdeles spennende funn; et komplett gårdstun fra folkevandringstid! Både størrelsen på langhusene samt gjenstandsfunnene bestående av blant annet en sølvring og skår av importert drikkeglass, viser at dette har vært en gård av høy status med tilgang på produkter fra kontinentet.

Selve gårdskomplekset består av tre bygninger som danner et u-formet tun. De to største langhusene som måler henholdsvis 40m og 30m, er plassert parallelt med hverandre med en mindre økonomibygning liggende på tvers av langhusene. Vi antar at bygningene er fra samme tidsperiode, men husene ser ut til å ha hatt ulike funksjoner. I midtaksen på det største langhuset ligger det en rekke med 8-10 ildsteder langs hele lengden av bygningen. Et av ildstedene er dater til ca. 400-550 e.kr. I tillegg tyder rester av mulige skillevegger på at bygningen sannsynligvis vært inndelt i opptil tre rom. Denne bygningen skal vi begynne å undersøke neste uke. Det andre store langhuset er med sine 30m også av betydelig størrelse. Her er det imidlertid ingen ildsteder, og stolpene i dette huset har i mindre grad vært utsatt for utskiftninger sammenlignet med det største langhuset.

Inne på selve tunet er det registrert flere kulturlag som i tillegg til husene vil gi oss viktig kunnskap om hvilke aktiviteter som har foregått her i folkevandringstid. Lagene representerer antagelig utdratte masser fra avfallsshauger som gjennom årene har blitt utjevnet. Vi har ikke begynt å undersøke dette område enda, men fra toppen av disse laget har vi allerede funnet dyrebein, nagler, en bryne, skår av drikkeglass samt en liten sølvring.

Sølvringen er for liten til å ha vært en fingerring, og har sannsynligvis heller vært betalingssølv eller prydelse på et halskjede. Glasskårene fra gårdstunet stammer fra et høyt glassbeger med pålagte tråder. Disse glassbegrene er karakteristiske for folkevandringstiden og har sannsynligvis vært laget i Rhin-området på kontinentet. Hvordan dette glasset havnet på Ørlandet kan vi i dag bare tenke oss til, men det er ingen tvil om at slike glassbegre representerte store kostbarheter. Sannsynligvis ble dette verdifulle begeret kun tatt frem ved spesielle gjestebud og gilder. Kanskje var det i nettopp i et slikt drikkegilde at glasset ble mistet og knust før skårene deretter ble kastet i en avfallshaug på tunet.

I tiden fremover vil vi konsentrere oss om å undersøke mere av dette spennende gårdstunet!