Langhus fra jernalderen på Ørland kampflybase

Skrevet av Marte Mokkelbost ved seksjon for arkeologi og kulturhistorie på NTNU Vitenskapsmuseet, 10.juli 2015. Mokkelbost har også tatt det lille bildet over dette blogginnlegget, som viser Ingvild Grønbeck og Are Skarstein Kolberg i arbeid ved utgravningen på Ørland kampflybase.

Vi har avdekket over 24000 m2 totalt, og målt inn over 1400 arkeologiske strukturer så langt. Her er Kristoffer Rantala og Ingvild Grønbeck i gang med krafsa, og Guro Dehli Sanden måler inn hulvegen. Sett mot nord.  (Foto: Marte Mokkelbost, NTNU Vitenskapsmuseet)
Vi har avdekket over 24000 m2 totalt, og målt inn over 1400 arkeologiske strukturer så langt. Her er Kristoffer Rantala og Ingvild Grønbeck i gang med krafsa, og Guro Dehli Sanden måler inn hulvegen. Sett mot nord. (Foto: Marte Mokkelbost, NTNU Vitenskapsmuseet)

Etter sju uker med avdekking har det dukket opp både hus, kokegroper, veggrøfter, kulturlag og hulveg på det nordligste utgravningsfeltet på Ørland kampflybase i Sør-Trøndelag.

Den arkeologiske utgravningen på Ørland kampflybase er nå inne i sin sjuende uke. Felt A, det nordligste av tre felt som NTNU Vitenskapsmuseet undersøker i denne omgang, er nå ferdig avdekket. I alt er 24607 m2 nå strippet for matjord slik at arkeologien som er gravd ned i undergrunnen, trer fram. Dette er det største enkeltområdet som avdekkes i år.

Flere aktivitetsområder har trådt fram under avdekkingen. Helt i nord finnes et område med et stort antall stolpehull omkranset av kokegroper. Kokegropene ser ut til å respektere stolpehullområdet, noe som tyder på at det kan ha stått bygninger her. Kokegroper ligger ofte ikke rett inntil hus, men ble gjerne anlagt litt unna. Til tross for flere stolperekker i dette området, ser hittil ingen ut til å ha sammenheng med hverandre. Vi håper at vi ved omhyggelig finrensing etter hvert vil få fram hus i dette området, enten bolighus eller økonomibygninger som låve, fjøs, uthus eller verkstedbygninger.

Langhus

Et stykke lenger sør finnes det flere parallelle stolperekker som nok har tilhørt en bygning, kalt Hus I. Arbeidstolkningen er foreløpig at dette har vært ettreskipet langhus, det vil si et hus med en stolperekke i hver langvegg, og to parallelle rekker med stolper midtskips som har båret takkonstruksjonen. Også dette området skal finrenses før vi starter utgravningen av huset, og det kan hende at både form og størrelse på huset vil endre seg før vi ender opp med en siste tolkning.

Slik huset foreligger i dag, er det 21 m langt og 6,8 m bredt. Ved uttak av makrofossil- og fosfatprøver håper vi å kunne finne ut mer om husets funksjon og avgrense bruksområder i huset, som f. eks. boligdel/kjøkken, soveavdelinger, stall eller fjøs.

Hus I er her markert med papptallerkener som viser stolpehullene som inngår i huset. Sett mot nord. Huset er ganske lite, bare 21 m langt. Den versjonen som vises her, er en foreløpig arbeidshypotese om hvordan huset har sett ut i plan.  (Foto: Marte Mokkelbost, NTNU Vitenskapsmuseet)
Hus I er her markert med papptallerkener som viser stolpehullene som inngår i huset. Sett mot nord. Huset er ganske lite, bare 21 m langt. Den versjonen som vises her, er en foreløpig arbeidshypotese om hvordan huset har sett ut i plan. (Foto: Marte Mokkelbost, NTNU Vitenskapsmuseet)

Forhistorisk åkermark

På vestre del av feltet lå det store områder med dyrkningslag, det vil si gammelåker. Vi har sjekket lagene med metalldetektor, men det ser ikke ut til at det ble kastet mye metall ut i åkeren i gammel tid. Etter at vi har målt inn dyrkningslagene, fjernes de gradvis med gravemaskin så vi får sjekket om det finnes arkeologiske strukturer under lagene, slik som kokegroper, stolpehull og ardspor. Om du er interessert i å lese mer om hva ard og ardspor er, kan du sjekke ut fjorårets blogginnlegg fra en utgravning i Trondheim.

Kulturlag og hulveg

Søndre del av feltet kan skilte med to store områder med kulturlag (se vårforrige bloggpost på Norark for undersøkelse av et av disse lagene), en 50 m lang stolperekke, del av en mulig veggrøft til et hus, et stort kokegropfelt, gamle håndgravde grøfter, og rester av en hulveg!

Det er sjeldent at vi får åpnet så store områder at vi får sett kommunikasjonsruter på de forhistoriske gårdene, så denne hulvegen ble vi veldig glade for å finne. Hulvegen er om lag 125 m lang, og kommer inn på feltet i sørvestre hjørne. Deretter går den nordover i ca. 60 m, før den gjør en sving mot høyre i retning kokegropfeltet og den mulige veggrøfta i det den fortsetter tvers over begge kulturlagene, før den forsvinner ut av feltet i øst. Hulvegen var ikke synlig på overflata noe sted før avdekking.

Hulvegen strekker seg som en mørkere stripe fra venstre bildekant og svinger så møt høyre. Sett mot nord.  (Foto: Marte Mokkelbost, NTNU Vitenskapsmuseet)
Hulvegen strekker seg som en mørkere stripe fra venstre bildekant og svinger så møt høyre. Sett mot nord. (Foto: Marte Mokkelbost, NTNU Vitenskapsmuseet)

Det blir spennende å grave hulvegen og se om den har sammenheng med noe annet av det vi finner der ute. Mer om hulveger og den arkeologiske metoden vi bruker for å undersøke dem, kan du lese om her.

For tiden graver vi ut det største kulturlaget på feltet. Det er om lag 200 m2stort, og vi har hittil gravd ca. 10 m2 av det. Kulturlaget har preg av å være et avfallslag med mye rester av dyrebein. Men det ble også funnet en liten bitgulgrønt glass i laget, og vi håper å finne mer av det. Kan hende er det rester av et drikkebeger fra folkevandringstid?

Hittil er omtrent 1400 arkeologiske anleggsspor målt inn på Felt A, og vi kommer til å ha mye å grave ut når gravemaskinen drar fra feltet. Feltet er nær sagt komplett med tanke på alle aktiviteter som kan ha foregått i et jordbrukslandskap i jernalder (500 f. Kr. – 1030 e. Kr.), og det vil bli svært spennende å få fram sammenhengene i tid og rom etter hvert.