Langhus med ildsteder og keramikk funnet på Ørland kampflybase

Blogginnlegget er skrevet av Aina Heen-Pettersen ved NTNU Vitenskapsmuseet, og ble først publisert på bloggen norark.no. Bildet over er tatt av Heen-Pettersen og viser dekorert keramikk fra grop. 

Godt bevart leirkar fra grop inne på gårdstunet. (Foto: Aina Heen-Pettersen, NTNU Vitenskapsmuseet)

I et tidligere blogginnlegg fortalte vi om et spennende funn av et gårdstun fra folkevandringstid som er avdekket her på Ørlandet. Selve gårdskomplekset består av tre bygninger som danner et u-formet tun. De to største langhusene som måler henholdsvis 40m og 30m, er plassert parallelt med hverandre med en mindre økonomibygning liggende på tvers av langhusene.

Ett av ildstedene i det største langhuset er blitt datert til cirka 400–550 e.kr (folkevandringstid), og vi antar at også de andre bygningene kan plasseres til samme tidsperiode.

40 meter langt langhus med ildsteder langs midtaksen. ( Foto: Aina Heen-Pettersen, NTNU Vitenskapsmuseet)

Den siste måneden har vi konsentrert oss om å undersøke disse bygningene, spesielt det største langhuset som har pekt seg ut med flest gjenstandsfunn. I stolpehullene har vi funnet store mengder med fiske og dyrebein, fiskekrok, nagler, en bryne samt skår av keramikk som stammer fra flere ulike leirkar. Langs midtaksen på denne bygningen ligger det flere store, flotte ildsteder på rekke.

Ett av ildstedene har bevarte kantsteiner samt en indre steinring som sannsynligvis er rester av selve ovnskonstruksjonen. Her har vi funnet dyrebein og skår av kokekar som stammer fra matlaging. Vi har så langt undersøkt cirka halvparten av ildstedene i huset, så dette arbeidet fortsetter vi med denne uken.

Ildsted med kantsteiner og en indre steinring. (Foto: Aina Heen-Pettersen, NTNU Vitenskapsmuseet)

De flotteste keramikkfunnene fra feltet kommer imidlertid ikke fra langhusene, men fra en liten grop midt på tunområdet hvor det ble funnet skår fra to ulike keramikkrukker/kar. Den minste krukken er rikt dekorert, men har sannsynligvis vært knust før den ble kastet i gropen.

En større, udekorert keramikkrukke var heldigvis langt bedre bevart. Den nedre delen av dette karet var fremdeles helt da det ble funnet, og vi fikk derfor tatt opp det opp i et preparat som skal nærmere undersøkes inne på laboratoriet på Vitenskapsmuseet. Kanskje inneholder krukken rester av et måltid som ble laget for over 1500 år siden?

Godt bevart keramikkar fra grop. (Foto: Aina Heen-Pettersen, NTNU Vitenskapsmuseet)

Powered by Labrador CMS