Nytt innblikk i steinalderen på Kvitsøy

Innlegget er skrevet av prosjektleder Grethe Moéll Pedersen den 9. september 2015, opprinnelig på bloggen norark.no.

Oversiktsbilde av det største utgravingsområdet. I bakgrunnen, ved Kvitsøy Kirke, ligger det ytterligere tre utgravingsområder. (Foto: Theo Bell Gil)

Totalt er 11 arkeologer godt inne i sesongens utgraving av steinalderlokaliteter på Kvitsøy i Rogaland. Kvitsøy er landets minste kommune målt i areal, med kun 6,17 km².

Det er ekstra spennende å grave på Kvitsøy for dette er, foruten løsfunn av noen økser av grønnstein, den første faglige utgravningen av steinalderboplasser som er gjort på denne øyen. Det er i det hele tatt gjort få arkeologiske undersøkelser på Kvitsøy med unntak av en liten utgravning i ruinene til middelalderkirken, noe som nå over hundre år siden. Derfor var vi ekstra spente da vi startet i juni, og som vi trodde, leverer Kvitsøy!

En av de mange grønnsteinsøksene vi har funnet på Kvitsøy.

Vi har funnet rester etter bosetning og aktivitetsområder som kan gi oss informasjon om menneskenes bruk av Kvitsøy i steinalderen, og deres kontakt med områdene rundt både på lokalt og regionalt plan. Mesteparten av de gjenstandene vi har funnet synes å være fra overgangen fra eldre til yngre steinalder. Som nevnt har vi funnet mange økser, men vi har også meisler, pilspisser, flekker, skrapere, slipesteiner, knakkesteiner og andre gjenstander.

Arild Klokkervold viser stolt frem en pilspiss. Denne pilspissen opptrer hyppigst i eldste del av yngre steinalder.

Flesteparten av funnene er imidlertid, og naturlig nok, avfall fra produksjon av redskapene. Det er likevel mye kunnskap å hente ut fra ulike typer avfallsmateriale. Dette sier blant annet hvilke redskapstyper som er blitt produsert lokalt og hvilke som har blitt importert til plassen. Spredningen av både avfall og redskaper avspeiler ulike aktivitetsområder og utnyttelse av landskapet.

I steinalderen var havnivået betydelig høyere enn i dag. I områdene vi arbeider i kan vi anta at havnivået var 6 meter over dagens.

Havnivået 6 meter høyere enn dagens. (Foto: (Illustrasjon: Theo Bell Gil))

Figuren over illustrerer hvilken strategisk beliggenhet steinalderboplassene har hatt med nærhet til strømmer og sund som både har gitt tilgang til marine ressurser og fungert som viktige kommunikasjonsårer. Herfra har det vært lett å forflytte seg med båt både ut mot storhavet og til øyriket innenfor i Boknafjordbassenget. Her har det også vært flere gode og lune havner med landingsplasser for båter godt beskyttet mellom holmer og skjær. Sannsynligvis har det også vært god tilgang til marine ressurser som fisk, sel, havfugl og skjell. Vi fant i dag fiskesøkke som kan bekrefte dette!

Anna Hellgren fant fiskesøkke på tampen av onsdag forrige uke.

I disse dager deltar elever fra Kvitsøy skole på utgravningen. De minste elevene har i dag blant annet hjulpet oss med å sålde gjennom massene, og de har funnet flere flintavslag. I morgen og på fredag skal de litt eldre elevene få lov til å grave sammen med oss. Kanskje en av de i overkant av 500 beboerne blir den neste til å grave frem en grønnsteinsøks på Kvitsøy?

Det var ikke mye flint igjen i såldet etter denne grundige hjelpen av elever fra Kvitsøy Skole.

Powered by Labrador CMS