Av Axel Mjærum og Jessica Leigh McGraw, Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, 21. juli 2015

Flere utgravninger har vist at det på 800- og 900-tallet e.Kr. foregikk det omfattende handels- og håndverksvirksomhet på handelsplassen Kaupang i Vestfold (se blogg, del 1). I juni og juli 2015 blir det foretatt en utgravning som gir en sjelden mulighet til å frembringe ytterligere kunnskap om Kaupang og vikingtidens smedarbeid.

Husrester og hustomter

Innenfor en avgrenset del av parsellen fremkom spor etter flere bygninger. En lang, buet veggrøft (se bilde), et større antall stolpehull, avfallsslag, et ildsted og et mulig inngangsparti forteller noe om utformingen av disse husene. Mange av stolpene har vært store, og de har ganske sikkert bidratt til å bære tak, mens staurhull kan indikere romskiller. Samlet taler sporene for at det har stått flere hus på stedet, og at de har avløst hverandre i tid.

Det antas at veggrøften er spor etter en bygning med rette langvegger, avrundede hjørner og flettverksvegger. Rester av denne type bygninger har ikke blitt gravd frem på Kaupang tidligere, men de er eksempelvis velkjente fra vikingtidens Dublin (type 1). Funn av bryner, skår av klebersteinskar, fragmenter av vevtyngder, en mislykket glassperle og en brukket jernspiss forteller om ulike sider ved livet på handelsplassen.

Tomten til et støpeverksted?

Utgravningen har vist at det også har stått en mindre bygning på en annen del av denne parsellen.  Blyavfall, smeltedigler og ikke minst en om lag 20 cm lang messingbarre (se bilde) lå i dette området, og funnene gir sikrere holdepunkter for at en metallhåndverker hadde arbeidsplassen sin her. Messingbarren fremkom i umiddelbar nærhet av en stor grop. Er dette en tomt hvor det hadde ligget et verksted, hvor det har blitt laget smykker, beslag og andre metallgjenstander i vikingtiden? I så fall ville funnet ha få paralleller i norsk arkeologi og gi en unik innsikt i finsmedens virksomhet.

Les mer fra denne utgravingen.