Perler og stas fra vikingtid i Vennesla

Av Camilla Cecilie Wenn, Perler og stas fra vikingtid i Vennesla, prosjekt Sangesland, Vennesla, Vest-Agder. Innlegget er først publisert på norark.no

Graven har flott utsyn over Sangeslandsvannet Foto: Camilla Cecilie Wenn. Kulturhistorisk museum, UiO
Graven har flott utsyn over Sangeslandsvannet Foto: Camilla Cecilie Wenn. Kulturhistorisk museum, UiO

Med flott utsikt over Sangeslandsvannet i Vennesla kommune ble det i perioden 8.-12. mai undersøkt en flatmarksgrav. To enkle ovalspenner og fem glassperler hadde blitt funnet av en metalldetektorist noen uker tidligere, og Fylkeskonservatoren i Vest-Agder ble umiddelbart varslet. Ved en befaring av funnstedet fant representanter for Fylkeskonservatoren ytterligere fire glassperler samt noe organisk materiale. Funnene og plasseringen i nærheten av andre graver tydet på at det var snakk om en grav fra vikingtiden.

En spennende plassering av graven i skråning, slik at den døde fikk utsikt over vannet og bygda. Foto: Camilla Cecilie Wenn, Kulturhistorisk museum UiO
En spennende plassering av graven i skråning, slik at den døde fikk utsikt over vannet og bygda. Foto: Camilla Cecilie Wenn, Kulturhistorisk museum UiO

På ovalspennene ble det funnet flere lag av tekstiler og en ullsnor. Det er ganske uvanlig at slikt materiale er bevart etter over 1000 år i jorden. Muligheten for at det kunne finnes flere tekstilrester i graven gjorde at Kulturhistorisk museum søkte om støtte fra Riksantikvaren til en full undersøkelse av gravminnet. Dette ble innvilget, og i samarbeid med Fylkeskonservatoren i Vest-Agder foretok museet utgravningen i et noe fuktig maivær.

Graven lå i en forholdsvis steil nordvestvendt skråning på en liten kolle og var en såkalt flatmarksgrav, en nedgravning i bakken uten synlig markering. Gjenstandenes plassering i graven tydet på at hodet til den døde hadde ligget opp mot toppen av kollen, mens føttene pekte ned mot vannet. Graven målte ca. 2,1 x 1,4 m og hadde tilnærmet flat bunn, slik at den var grunnere i fotenden enn i hodeenden. Graven hadde i utgangspunktet en slags badekarform, men langs midten av sidene var den utvidet.

Martin Gollwitzer fra Fylkeskonservatoren i Vest-Agder og Camilla Cecilie Wenn fra Kulturhistorisk museum i ferd med å undersøke graven. Foto: Marianne Vedeler, Kulturhistorisk Museum, UiO
Martin Gollwitzer fra Fylkeskonservatoren i Vest-Agder og Camilla Cecilie Wenn fra Kulturhistorisk museum i ferd med å undersøke graven. Foto: Marianne Vedeler, Kulturhistorisk Museum, UiO

Dessverre viste det seg at bevaringsforholdene i graven generelt sett var dårlige, og det ble ikke funnet mer tekstil eller annet sikkert organisk materiale under utgravningen. Tekstilene som lå beskyttet av ovalspennene var imidlertid usedvanlig godt bevart, og kan kanskje gi nye opplysninger om vikingtidens kvinnedrakt. Det ble imidlertid funnet ni nye glassperler og en gjenstand i rustent jern, kanskje en kniv. I bunnen av graven lå det klumper med noe som trolig var svært forråtnete rester av gjenstander, men uten struktur eller form som kunne si noe om hva det opprinnelig hadde vært.

Et utvalg av perlene fra graven Foto: Camilla Cecilie Wenn. Kulturhistorisk museum, Uio
Et utvalg av perlene fra graven Foto: Camilla Cecilie Wenn. Kulturhistorisk museum, Uio

Naturvitenskapelige analyser vil kunne fortelle oss mer om gravleggingen og ritualene omkring denne, men litt vet vi allerede fra funnene og fra plasseringen. På slutten av 800-tallet ble det gravlagt en kvinne ved Sangeslandsvannet. Fra graven hadde hun utsikt over vannet, og trolig til bosetningen hun kom fra, på nordsiden av vannet. Denne bosetningen kjenner vi fra tidligere utgravninger. Hun ble gravlagt i drakten sin, som var festet med ovalspenner på brystet, og med en perlesnor imellom. Mange av perlene var nok produsert i Norge, men noen av dem har trolig kommet fra fjernere markeder. I tillegg til drakten med smykker fikk hun trolig med seg en kniv, og kanskje noen gjenstander i tre, lær eller annet organisk materiale, som nå har forsvunnet. Omkring henne var andre fra lokalsamfunnet gravlagt, noen i hauger, men sannsynligvis også i umerkete graver slik som vår vikingkvinne.