Ølby-kvinnens tenner og smykker har blitt undersøkt i ny studie.

Dansk bronsealder-kvinne hadde smykker fra Italia og Egypt med seg i graven

Selv om den såkalte Ølby-kvinnen vokste opp på Sjælland, stammer smykkene i graven hennes fra både Slovakia, Østerrike, Italia og Egypt, viser kjemiske analyser.

For 139 år siden gravde arkeologen Sophus Müller ut en eikekiste i en gravhaug ved Ølby like ved Køge i Danmark.

Der fant han levningene av en kvinne, sammen med bronsesmykker som en halskrage, en belteplate med spiraler og et kort sverd.

Graven stammer fra en gang mellom 1500 og 1300 år før vår tidsregning, og den vakte oppsikt på nytt da forskere kunne avsløre at en blå glassperle kvinnen hadde med seg i graven, stammer fra Egypt.

Nyere studier har de siste årene vist at bronsealderfunn som Skrydstrup-kvinnen og Egtved-jenta hadde innvandret til Danmark, men nå viser den siste analysen at det ikke var tilfellet med Ølby-kvinnen. Hun levde sannsynligvis en stor del av livet sitt på Sjælland i Danmark.

Dessuten viser nye studier at det kobberet og tinnet som finnes i Ølby-kvinnens bronsegjenstander, stammer fra de østerrikske alpene, slovakiske malmfjell og Trentino i Italia.

– Resultatet overrasket oss. Den nye studien legger enda en spennende dimensjon til forståelsen av mobiliteten i bronsealderen. Studier av tenner og metall tyder på at det var en kvinne med et bredt nettverk både i Sør-Skandinavia og over lange distanser, selv om hun selv kommer fra nærområdet, sier Karin Frei, som er professor ved det danske Nationalmuseet og en av forskerne bak den nye studien.

Forskningen er en del av prosjektet Tales of Bronze Age Women, støttet av det danske Carlsbergfondet, og er nettopp publisert i The Danish Journal of Archaeology.

Ølby-kvinnens halskrage inneholder metall fra fjell i Slovakia, ifølge den nye studien.

Jeksler avslører dansk barndom

Den nye studien viser at Ølby-kvinnen har vokst opp i området rundt Ølby på Sjælland, der hun lå begravd.

Det fant de fram til ved å måle et bestemt grunnstoff som kalles strontium i tre av jekslene hennes.

Når emaljen i tennene dannes, i løpet av barndommen, tas blant annet strontium opp fra den maten vi spiser og det vannet vi drikker.

Strontium finnes i fire ulike varianter i naturen, såkalte isotoper, og forholdet mellom to av dem (87Sr og 86Sr), i det området der vi vokser opp, blir innleiret i tennene.

Derfor kan forskerne sammenligne isotopforholdet i vann, planter og jord på Sjælland med forholdet i tennene på Ølby-kvinnen – og se hvor godt de stemmer overens.

– Heldigvis har vi tre godt bevarte jeksler fra Ølby-kvinnen. De kan fortelle oss hvor hun har vokst opp. Siden en av tennene er en visdomstann, kan vi også si noe om hvor hun bodde i ungdommen, sier Samantha Reiter, som er postdoktor ved Nationalmuseet og førsteforfatter for studien.

Ifølge Samantha Reiter er det spesielle ved den nye studien kombinasjonen av kvinnens opprinnelse og metallet i smykkene, som stammer fra hele Europa.

– Det tyder på at hun hadde stor innflytelse. Det var trolig andre som transporterte varene for henne, sier hun.

I studien har Heide Wrobel Nørgaard, som har postdoktor ved Aarhus Universitet og Moesgaard Museum, foretatt isotopanalyser av kobberet og tinnet i Ølby-kvinnens smykker.

– Bly finnes som sporstoff i kobber, og ved å måle verdier av bly-isotoper kan man sammenligne verdier fra kjente kobberkilder.

– Den kan utelukke forskjellige områder, for vi vi har god oversikt over de kjente gruveområdene, men hvert nytt område kan føre til ny kunnskap om handelsveiene, sier Nørgaard.

Metallet i Ølby-kvinnens sverd stammer trolig fra Mitterberg nær de østerrikske alpene, mens belteplaten er fra Trentino i Italia og halskragen kommer fra de slovakiske fjellene.

– Det er veldig spennende at hver gjenstand er fra ulike steder. Kanskje er det en bevisst handling som symboliserer at man ville vise fram sitt store handelsnettverk, sier Nørgaard.

Ølby-kvinnens korte sverd. Ifølge forskerne er den mer et symbol på makt enn et tegn på at Ølby-kvinnen var en kriger. Kvinner med sverd er vanligere i skandinaviske graver enn i resten av Europa, og det kan være et tegn på at kvinner hadde mer makt her.

Bronserør på skjørtet fikk Ølby-kvinnen til å skinne

Ølby-kvinnen hadde altså metall fra tre av de fire mest kjente gruveområdene i bronsealderen. Det eneste stedet hun mangler, er Wales og England, forteller Nørgaard.

Men Ølby-kvinnen var også begravet med et snoreskjørt som var utsmykket med 125 bronserør.

– Det kunne være interessant å vite om metallet i rørene kommer fra et fjerde sted, men de er for skrøpelige til at vi kan undersøke dem, forteller Nørgaard.

Flemming Kaul, som er seniorforsker ved det danske Nationalmuseet og en av forskerne bak den nye studien, legger til at Ølby-kvinnens snoreskjørt er enda mer detaljert enn skjørtet til Egtved-jenta.

– Når hun har danset i det gylne skjørtet, har hun skint som en technodame. Det har sett flott ut, sier han.

Europa var et lappeteppe av allianser

Selv om metallet kommer langveis fra, er smykkene lokalt håndverk, understreker Heide Wrobel Nørgaard.

– Smykkene er veldig lokale i uttrykket. Det har antagelig vært ulike verksteder med ulike forbindelser til leverandører, men folk flest har ikke hatt slike smykker. Ølby-kvinnen hørte uten tvil til i det øverste samfunnslaget.

Det må ha vært krevende å frakte metall gjennom Europa i bronsealderen, men det har ikke nødvendigvis vært de samme som har foretatt hele reisen, forteller Flemming Kaul, som blant annet også sto bak studien om den blå glassperlen i Ølby-kvinnens grav.

– Europa har vært et lappeteppe av små høvdingdømmer og allianser, sier han.

– Her har det vært handelsruter, og det har antagelig vært normen at hvert område har hatt ansvar for å beskytte de handelsreisende.

De har hatt egeninteresse av å passe på dem, snarere enn å overfalle dem, forklarer han.

– Det har helt sikkert skjedd at noen har overfalt og plyndret hverandre, men det har nok i høyere grad handlet om å beholde kontrollen over handelsruten. Man kan bare ta livet av folk én gang, men eier man et stykke av ruten, kan man tjene på dem mange ganger, forklarer han.

– Analysene av metallet er med på å gi oss et større innblikk i hvordan handelsforbindelsene har sett ut.

Ølby-kvinnens belteplate laget av metall fra Trentino i Italia.

Svensk forsker: Den rikeste kvinnen vi har funnet

Sophie Bergerbrant, som er arkeolog ved Göteborgs Universitet, har ikke deltatt i studien, men har lest den for oss. Og hun er ikke overrasket over at Ølby-kvinnen var fra Sjælland.

– Det har vi visst ut fra klær og smykker, men nå har vi endelig beviset, sier hun.

Metallets opprinnelse kommer heller ikke som en overraskelse på henne.

– Metoden ble brukt for et par år siden til å undersøke om man hadde utvunnet kobber og tinn til bronse i Norge og Sverige. Det hadde man ikke, viste det seg, så metallet måtte komme utenfra, sier hun.

Men hun er enig i at det er spennende at Ølby-kvinnen hadde metall fra flere ulike steder.

– Det er sjeldent at man ser noen som har et så stort nettverk. Hun er uten tvil en av de rikeste vi har funnet fra bronsealderen. Men arkeologi kan alltid tolkes, så vi trenger en stor mengde materiale før vi kan si noe om hvorfor hun hadde metall fra så ulike steder, sier hun.

– Derfor må vi også undersøke mange flere funn på denne måten i framtiden.

Referanse:

S.S. Reiter mfl: «The Ølby Woman: A Comprehensive Provenance Investigation of an Elite Nordic Bronze Age Oak-Coffin Burial», Danish Journal of Archaeology. 2019. DOI: https://doi.org/10.7146/dja.v8i0.114995

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS