Dette er Shanidar-hulen i nordlige Irak, hvor det har blitt funnet flere levninger etter neandertalere.

Neandertaler-graven i denne hulen kan fortelle forskerne mye om hvordan de levde og tenkte

Arkeologene som undersøkte denne hulen på 1950-tallet foreslo at neandertalere hadde blitt gravlagt med blomster her. En nylig avdekket grav kan gi nye svar.

På 1950-tallet ledet arkeologen Ralph Solecki utgravningen av ti neandertaler-kropper. Disse ble funnet i en hule, langt inne i Kurdistan-regionen i dagens Irak.

Den kalles Shanidar-hulen, og funnene her har gitt opphav til en av de mest kjente kontroversene i neandertal-forskning.

Flere av levningene ble funnet i det som kan se ut som en grav. Dette kan dermed bety at neandertalerne her viste omsorg for andre, og begravde sine døde. Men kan neandertalerne i Shanidar-hulen også ha hatt en form for gravritual?

Det siste er spesielt kontroversielt, fordi det ble funnet blomsterpollen fra flere typer blomster blant levningene. Ralph Solecki selv foreslo at neandertalerne ble begravd med blomster, som kan tolkes som et ritual.

– De fant pollen, og mye av det. De foreslo at det ble lagt blomster over liket. Dette var mens neandertalerne ble betraktet som dumme skapninger, sier sier Torfinn Ørmen til forskning.no. Han er førstelektor ved OsloMet, og har skrevet boken «Historien om oss», om menneskets opprinnelse.

Her ser du utgravningene foretatt av Ralph Solecki (fremst til venstre) i 1960 i hulen.

Men denne forklaringen er ikke akseptert av alle, og det finnes alternative forklaringer på hvorfor det var blomsterpollen blant de eldgamle kroppene.

Dette går inn i en større debatt om hvor sofistikerte neandertalerne egentlig var. Nye funn tyder på at visse neandertalere var i stand til å for eksempel lage hulekunst, som du kan lese mer i denne forskning.no-saken.

Helt ny grav

– Dette er en krangel som fortsatt lever, sier Ørmen til forskning.no.

Nå har en britisk forskergruppe vært tilbake i denne hulen, som har vært utilgjengelig i lang tid på grunn av krigen mot IS.

Og de har funnet ting som ikke ble undersøkt av gruppen som jobbet her på 1950-tallet. De første resultatene fra denne nye undersøkelsen er beskrevet i artikkel i tidsskriftet Antiquity.

Det er snakk om en helt ny mulig grav, med overkroppen til en neandertaler. Denne delen av hulen ble undersøkt ved at gruppen til Solecki skar ut en blokk med stein og levninger. De fikk ikke med seg at de delte en neandertaler i to ved å ta ut denne blokken, og det er restene av dette individet som forskerne har avdekket.

Dette er den flatklemte skallen til den nyoppdagede neandertaleren.

– Det stakk bein ut av veggen, sier Ørmen, etter å ha lest den nye forskningsartikkelen.

– De hadde kappet rett gjennom nummer seks.

Nummer seks er altså det gitte navnet til et av individene som ble avdekket allerede på 1950-tallet, men de visste ikke at den andre halvparten lå igjen i hulen.

Det dukket opp noe annet i denne utgravningen: Plantemateriale som lå i området over brystkassen til neandertaleren.

Hva kan dette bety?

En rituell begravelse?

Det virker som om alle neandertalerkroppene fra dette området av gruven ble lagt i graver. Kroppene ligger i en renne, som viser tegn på å ha blitt gravd ut for å plassere kroppene ned i.

Den nyoppdagede neandertaleren lå på ryggen, med hodet hvilende på venstre skulder. Skjelettet virker svært komplett, og bevaringsforholdene i hulen kan vise seg å være svært gunstige for å få tak i DNA fra denne kroppen.

Spørsmålet er hva som ligger bak begravelsen, forklarer Emma Pomeroy til The Guardian. Hun er osteolog ved Cambridge-universitetet, og er hovedforskeren bak den nye artikkelen.

Det kan være praktiske årsaker, som for eksempel å ikke tiltrekke seg farlige dyr, sier Pomeroy til avisa. Men hvis det går utover det praktiske, kan det være en indikasjon på kompleks atferd og abstrakt tenkning, ifølge ostelogen.

Under kan du se hvor Shanidar-hulen ligger:

Forskerne understreker at det nye funnet kan undersøkes med moderne metoder, som gir helt andre forutsetninger enn undersøkelsene som ble gjort på 1950-tallet.

Artikkelen i Antiquity er en slags presentasjon av funnet, uten å gi resultater fra de mange vitenskapelige undersøkelsene som skal gjøres på levningene.

De første resultatene fra dateringen tyder på at denne kroppen ble gravlagt for rundt 60 000 til 70 000 år siden, som også kanskje gjelder de andre, kjente individene fra denne blokken som ble hentet ut av Ralph Solecki.

Dateringen er gjort ved hjelp av OSL-teknikken (Optically Stimulated Luminescence), som går ut på å finne ut når et mineral sist ble utsatt for sollys.

Forskerne sier heller ikke noe mer om hva disse plantematerialene kan være eller hvordan de havnet der, annet enn at de potensielt har stor betydning.

Dette er ikke så rart, med tanke på Soleckis omstridte tolkning av pollen-funnet. Forskerne annonserer også at mer detaljerte beskrivelser av plantematerialet vil komme senere.

Gnagere med blomster?

I flere tiår har det vært diskutert alternative forklaringer på hvordan blomsterpollenet havnet på levningene til Shanidar 4, som individet kalles.

– Det finnes gnager-varianter i området som samler plantemateriale i tunneler.

For eksempel skriver arkeologen Paul Pettitt i denne artikkelen, at spørsmålet rundt såkalte blomsterbegravelser er avgjort, på grunn av denne gnager-forklaringen.

Ørmen understreker på sin side at dette ikke er et avgjort spørsmål, og at dette nye funnet kan gi noen interessante, nye perspektiver.

– De kommer helt sikkert til å undersøke for spor etter gnagere.

DNA

Torfinn Ørmen tar også opp en annen spennende mulighet som kan komme ut av det nye funnet.

Hvis forskerne klarer å trekke ut godt bevart DNA fra knoklene, kan det gi svar på om neandertalerne som levde i dette området på denne tiden hadde blandet gener med moderne mennesker.

– Vi vet nå at utvandringen fra Afrika skjedde i flere bølger.

Selv om Homo sapiens ikke fikk ordentlig fotfeste i Europa før for omtrent 40 000-50 000 år siden, har det dukket opp flere spor etter tidlige moderne mennesker som er mye eldre enn dette, utenfor Afrika.

For eksempel en 200 000 år gammel skalle i Hellas, eller en nesten 85 000 år gammel finger fra Saudi Arabia.

Hvis Homo sapiens fikk et tidlig fotfeste på den arabiske halvøyen og det som i dag er østlige Irak, mener Ørmen det kan være sannsynlig at de kom i kontakt med neandertalere i området.

Ørmen argumenterer for at dette området er en god kandidat for et sted hvor Homo sapiens og neandertalere blandet seg, og utvekslet gener. Rester av neandertalergener finnes fortsatt hos moderne mennesker, og kan blant annet gi opphav til en rekke sykdommer.

Det kan dermed komme svært interessante resultater fra dette funnet i tiden framover, hvis vi skal tro forskerne.

Referanse:

Pomeroy mfl: New Neanderthal remains associated with the ‘flower burial’ at Shanidar Cave. Antiquity, 2020. DOI: 10.15184/aqy.2019.207. Sammmendrag

Powered by Labrador CMS