Har du lurt på hvorfor det er så vanskelig å lede professorer og forskere eller hvorfor det er så krevende å gjennomføre omstillinger og endringer ved sykehus og universiteter? Det gjorde jeg inntil jeg ble kjent med den kanadiske professoren Henry Mintzberg og hans arbeider.

I følge Wikipedia er Henry Mintzberg en kanadisk professor og forfatter innefor ledelse og organisasjon og han har vært knyttet til McGill Universitetet i Montreal. På hans egen offisielle hjemmeside står det at han har publisert 152 vitenskapelige artikler og 15 bøker. Jeg ble kjent med hans arbeider da jeg tok mitt første Master of Managementprogram ved BI.

Mintzberg har skrevet mye om det han kaller ”Professional Organizations”. Universiteter, sykehus, forskningsinstitutter og andre institusjoner som er avhengige av fagekspertenes kompetanse for å kunne fungere tilhører denne kategorien.

Jeg skal ikke gjøre forsøk på å presentere hans teorier og funn, men si noe om hva det har gitt meg å bli kjent med Mintzbergs arbeider og hva jeg bruker denne kunnskapen til.

Etter at jeg ble kjent med Minzbergs beskrivelse av profesjonelle organisasjoner har jeg blitt en mer tålmodig og prosessorientert leder. Kort sagt har jeg blitt en klokere leder. Tidligere hadde jeg stor tro på kraften som lå i de formelle beslutningene og ledelsens evne til å gjennomføre beslutninger som var fattet av de som var gitt formell makt. Det frustrerte meg å se medarbeidere boikotte og trenere beslutninger, og jeg registrerte at det hadde få (om noen) konsekvenser dersom man motarbeidet gjennomføringen av fattede vedtak.

Ved å lese Minzbergs arbeider har jeg fått bedre innsikt i hvordan denne type organisasjoner og menneskene i dem fungerer, hvordan oppgaveløsingen foregår og hvor den reelle makten i organisasjonen ligger. Det har gjort meg til en mer lyttende leder og det har gitt meg et bedre grunnlag til å lede enkeltmennesker. Jeg har blitt mer bevisst på prosessene som leder fram til nye strategiplaner, endringer og omstillinger. Jeg har større fokus på involvering og medbestemmelse enn før. Det har endret mitt syn på lederrollen.

Å være leder i en profesjonell organisasjon kan sammenlignes med katalysatorens rolle i en kjemisk prosess; den øker hastigheten på prosessen uten selv å bli forbrukt. Lederen i denne type virksomheter er som dirigenten i et orkester, han eller hun koordinerer aktivitetene til enkeltindividene og sikrer samspill slik at det høres bra ut, men lager ikke lyder selv.

Som leder er det min oppgave å sørge for at medarbeiderne yter sitt beste i samarbeid med sine kolleger og i henhold til virksomhetens mål. Det gjør jeg best ved å sikre at enkeltindividene forstår og aksepterer de beslutninger som tas. Det forutsetter involvering i prosessene som går forut for beslutningstakning og reell påvirkningsmulighet i prosessen. Det igjen forutsetter at beslutningsprosessene er åpne og gir medarbeiderne tilstrekkelig tid både til å la seg informere og påvirke. Tålmodighet og tillit er derfor to helt sentrale begrep for ledere som skal lykkes i profesjonelle organisasjoner.

Vil du lære mer om dette så anbefaler jeg deg å lese noen av Mintzbergs arbeider.