Jeg har denne uka snakket om ”Strategiske veivalg – veien til suksess” på en samling Norges forskningsråd har holdt for ”National Contact Points (NCP) og Norske KontaktPersoner (NKP) for EUs 7. rammeprogram (7RP). Jeg skal forsøke å bringe videre noen av tankene jeg presenterte for dem her på bloggen. Det blir for langt å ta alt i en blogg. Jeg vil derfor splitte det opp i flere kortere blogger som kan leses uavhengig av hverandre.

Når jeg ble spurt om å snakke for NCPene og NKPene om suksesskriterier i EU forskning, skyldes det at jeg har arbeidet mye med EU forskning fra et ledelsesperspektiv. Jeg har i tillegg betydelig erfaring fra søknadsskriving og -evaluering.

Jeg kom for fullt inn i dette med EU forskning da jeg for 6-7 år siden skrev en prosjektoppgave på BI med tittelen: The influence of individual, institutional, cultural and managerial factors on the outcome of EU funded research projects coordinated from Norway. Oppgaven ble skrevet på bakgrunn av dybdeintervju med 16 norske koordinatorer i 5. rammeprogram.

I perioden fra og med november 2004 og til utgangen av 2006 var jeg nasjonal ekspert i generaldirektoratet for forskning (DG Research) i Europakommisjonen. Jeg arbeidet innen området mat, landbruk og bioteknologi. Etter hvert ble også fiskeri og akvakultur lagt til denne delen av DG Forskning.

I DG Forskning hadde jeg ansvar for oppfølging av pågående prosjekter, jeg deltok som ”moderator” under evalueringer, var ansvarlig for planlegging og gjennomføring av en evalueringsrunde, jeg forhandlet prosjektkontrakter og deltok i utformingen av 7RP. Det ga meg verdifull innsikt i hvordan EU byråkratiet fungerer fra innsiden. Siden jeg satt på den andre siden av bordet fikk jeg også erfare hvordan Kommisjonen opplever koordinatorenes og institusjonenes omgang med rapporter, ”cost-statements”, endringer i kontrakter, treghet i utbetalinger samt mye annet som forskerne klager over når det gjelder EU byråkratiet. Akkurat det kan jeg skrive flere blogger om.

Vel tilbake til Veterinærinstituttet fikk jeg være med å utvikle Veterinærinstituttets strategi innen EU forskning, og som en del av Veterinærinstituttets ledelse har jeg vært en pådriver for å fremme søknader til 7RP. Veterinærinstituttet har så langt i 7RP lyktes godt.

Selv har jeg vært koordinator for én søknad om et stort samarbeidsprosjekt innen 7RP. Søknaden kom på andreplass i sin klasse. Vi fikk ikke penger fordi ”the winner takes it all”. Jeg er for tiden koordinator for et Marie Curie International Incoming Fellowship, jeg har hjulpet til med skriving og planlegging av en rekke andre søknader og jeg har vært motivator for forskere som har vurdert å delta i EU forskning.

I tillegg har jeg vært evaluator i 3 omganger i 7RP. På den måten har jeg skaffet meg betydelig erfaring i hvordan EU søknader leses, vurderes og evalueres.

Erfaringene fra mitt arbeid med EU forskning vil jeg forsøke å dele med dere gjennom denne bloggen.