Egentlig har vel ikke disse to tingene noe med hverandre å gjøre? Man kan for eksempel ikke sy klær av arvestoff. Og selv om arvestoffet som modell av og til tegnes som en tobeint figur kan arvestoffet ikke bruke bukser. Likevel har koblingen mellom arvestoff og olabukser en historisk og en nåtidig sammenheng.

Den historiske er vel helst pinlig for opphavsmannen eller –kvinnen. Hvem dette var husker jeg ikke lenger. Heller ikke i hvilken avis den sto trykket. Men det var for over 20 år siden; - dvs. den gang både engelskkunnskapene og kjennskapet til moderne bioteknologi var små hos mange journalister. Journalisten forvekslet de engelske ordene ”genes” og ”jeans” som jo begge uttales på samme måte. Resultatet ble en mildt sagt oppsiktsvekkende og forvirrende artikkel.

Gener er de deler av arvestoffet som koder for konkrete egenskaper. Overfører man gener fra en art til en annen blir resultatet en genmodifisering i den av artene som får tilført det nye genet. Genmodifiserte organismer (GMO) var et ukjent begrep for forrige generasjon, men vekker bekymring, debatt og begeistring i vår tid.

En av de mest populære artene å genmodifisere er bomull. I dag er omkring halvparten av all bomull som dyrkes i verden genmodifisert. I Australia, India, Kina, Sør-Afrika og USA varierer denne andelen fra 68% til 95%. I praksis betyr dette at sannsynligheten er stor for at dine olabukser, t-skjorter, truser, sokker eller andre bomullsplagg er fremstilt av genmodifisert bomull. Så da har arvestoff og olabukser altså noe med hverandre å gjøre i dag.

Norge og EU har regelverk som krever at mat og dyrefôr som inneholder mer enn en viss mengde GMO skal merkes. Slike krav finnes ikke for klær, møbler eller papir. Dette er eksempler på produkter som kan lages av genmodifiserte planter. Kanskje er det behov for merkekrav for andre produkter enn mat og dyr. Hva synes du?

Dagens regelverk om merking av mat og fôr kom fordi mange forbrukere ønsket å kunne velge mellom genmodifiserte og ikke-genmodifiserte produkter. Grenseverdiene som gjelder for merking kan lett bli oppfattet som et skille mellom det som er trygt og det som er farlig å spise. Det er i så fall en alvorlig misforståelse.

Alle genmodifiserte produkter som kommer på markedet er trygge, uansett om mengden er liten eller stor. Grensene for merking er i praksis valgt ut fra en diskusjon der man har veid flere forhold og forsøkt å finne et kompromiss. Et forhold er hva som er teknisk uungåelig forurensing, noe jeg skal forklare nærmere nedenfor. Et annet forhold er hva som er mulig å påvise med gode analysemetoder. Et tredje forhold er hva som er økonomisk hensiktsmessig, og det skal jeg også si litt mer om nedenfor.

Teknisk uungåelig forurensing skyldes at det ikke er mulig å etablere 100% effektive skiller mellom genmodifiserte og ikke-genmodifiserte produksjonssystemer. Genmodifisert pollen vil alltid kunne spres til naboåkrer, fugler kan frakte frø, de samme landbruksmaskinene brukes kanskje både på flere åkrer der det dyrkes GMO og der det ikke dyrkes GMO. Lastebiler, lagersiloer, fraktskip og –tog brukes nesten aldri bare til en type produkt. Kostnadene ved å skille produksjonssystemene blir veldig store.

GMO dyrkes i økende grad i fattige land. I dag dyrkes genmodifisert bomull av over 12 millioner fattige bønder i Kina og India. Hvorfor? Fordi disse bøndene oppfatter at GMO bidrar til å løfte dem vekk fra fattigdom, sult og sykdom. Til hvilken pris? Blir de lurt eller hva innebærer det at langt de fleste som har begynt å dyrke GMO også fortsetter å dyrke mer GMO?

India har i løpet av få år gått fra å være netto importør til å bli netto eksportør av bomull, nettopp på grunn av GMO. India og Kina er i ferd med å etablere nasjonalt utviklede GMO varianter som ikke eies av store multinasjonale selskaper som Monsanto. Utviklingen drives frem av disse landenes politiske myndigheter som forventer at dette vil bidra til økt velstand for landenes egne innbyggere.

Hensynet til miljø, rettferdig fordeling, menneskers rett til mat, jobb, en lønn å leve av, frihet fra sykdom, og valgfrihet for den enkelte, er eksempler på verdier og normer de fleste mennesker deler. I debatten om GMO, som i mange andre saker, kan verdier og normer komme i konflikt, slik at vi må velge og prioritere. Hva er da viktigst? For deg? For fattige bønder i Afrika eller Asia? For sårbare insekter, sjeldne fugler eller klimaet?

Merking kan være positivt, men innebærer at vi oftere må foreta valg. Skal vi kjøpe GMO eller ikke? Valgene vi tar bør være veloverveide, enten de tar mest hensyn til egen lommebok, miljøet, rettferdig fordeling eller religiøs overbevisning. Lykke til med ditt neste kleskjøp!