EU har, i likhet med Norge, et restriktivt regelverk for tillatt innhold av GMO i mat og fôr. Til nå har det eksistert et absolutt forbud mot tilstedeværelse av GMO som ikke er godkjent i EU. Nå vil sannsynligvis EU tilpasse regelverket slik at spormengder av visse GMOer som ennå ikke er godkjent i EU likevel ikke vil medføre et omsetningsforbud.

De senere årene har det flere ganger blitt avslørt at GMO som ikke er EU-godkjent har kommet inn i importerte varepartier, både i EU og i Norge. For eksempel avdekket Veterinærinstituttet på oppdrag fra Mattilsynet, ulovlig genmodifisert linfrø høsten 2009 og ulovlig Bt63 ris sommeren 2010. Meldinger om slike ulovlige varepartier publiseres ukentlig gjennom det felles europeiske Rapid Alert System for Food and Feed (RASFF).

Svært mange av meldingene om GMO på RASFF de seneste årene har dreid seg om en spesiell gruppe GMO. Disse GMOene er: 1) søkt godkjent i EU slik at EUs eksperter har fått tilgang til svært omfattende dokumentasjon på GMOen; 2) GMO ekspertpanelet i EUs vitenskapelige komité for mattrygghet (EFSA) har vurdert den aktuelle GMO som trygg; og 3) EU har, i tråd med kravene i sitt eget regelverk (forordning 1829/2003), fått tilgang til en spesifikk analysemetode og relevant egnet kontrollmateriale for å påvise den aktuelle GMOen.

Omsetningsforbud i EU innebærer i praksis at store varepartier enten blir avvist på EUs grense og sendt ut på lange, kostbare og drivstoffslukende transporter til andre land som har færre restriksjoner, eller at varepartiene blir destruert. I en verden som er opptatt av klimaendringer, sult og ønske om billigere varer for forbrukerne, har omsetningsforbud i flere tilfeller fremstått som umoralsk og urimelig, men likevel vært en juridisk nødvendighet på grunn av dagens regelverk.

Det er først og fremst dette dilemmaet man nå ønsker å gjøre noe med. I stedet for nulltoleranse for alle GMO som ikke er godkjent, vurderes det å tillate spormengder av GMOer som oppfyller noen helt konkrete krav, tilsvarende de tre punktene jeg listet opp ovenfor. Definisjonen av spormengder er et av flere punkter i forslaget til nytt regelverk, som nå er gjenstand for diskusjon. Ennå gjenstår det derfor å se om nytt regelverk blir vedtatt.

Noen av meldingene på RASFF, inkludert meldingene om våre funn av GM linfrø og Bt63 ris, gjelder GMO som ikke er søkt godkjent i EU, eller GMO hvor EFSA ikke har konkludert med at den aktuelle GMO er trygg. Forslaget til nytt regelverk vil ikke få konsekvenser for hvordan slike GMO behandles; - de vil fortsatt være ulovlige og det vil fortsatt være nulltoleranse for slike GMOer.

For Veterinærinstituttet har det i flere år vært en prioritert oppgave å ha en beredskap for å kunne avsløre ulovlig GMO. Derfor ledet jeg fra 2005 det hittil største internasjonale forskningsprosjektet for utvikling av analysemetoder for påvisning av ulovlig GMO (se www.coextra.eu). Senere har jeg også ledet en arbeidsgruppe i European Network of GMO Laboratories (ENGL) som skulle utarbeide felles europeiske retningslinjer for påvisning av ulovlig GMO. Denne arbeidsgruppen leverte nylig sin rapport til EUs Reference Laboratory for GM Food and Feed (EURL-GMFF), og disse retningslinjene ventes å bli gjort offentlig tilgjengelige tidlig i 2011.

Samarbeidet mellom ENGL og EURL-GMFF er nært knyttet til EUs GMO regelverk. Endringer i regelverket for GMO som ikke er godkjent kan medføre behov for noen endringer i arbeidsgruppens anbefalte retningslinjer. Uansett vil det også fremover være en prioritert oppgave for oss i ENGL og på Veterinærinstituttet å ha beredskap for å kunne avsløre ulovlig GMO og på den måten bidra til at det blir mulig å kontrollere at regelverket overholdes og at mat og fôrvarer i Norge og EU fortsatt skal være trygge.

Med det nye regelverksforslaget ser det ut som vi skal bruke mindre ressurser på å jakte på GMO som ikke er en trussel mot mattryggheten og hvor mengden ikke burde bety noe i et forbrukerperspektiv. Bravo, sier jeg, bravo!