For å slå det fast med en gang. Begrepet ”genmat” er meningsløst, siden all mat inneholder gener. Alt levende inneholder og er avhengig av en masse forskjellige gener. Genmodifisering av mat, planter eller dyr handler altså ikke om hvorvidt maten, plantene eller dyrene inneholder gener, men om hva slags gener og hva disse genene gjør.

Gener er de delene av arvestoffet som gir alle levende organismer sine arvelige egenskaper. En tomat er en tomat fordi genene i tomatfrøet koder for at frøet skal utvikle seg til en tomatplante som lager tomater. Et menneske blir ikke en kentaur (halvt hest, halvt menneske) av å få gener fra hest i maten sin. I så fall ville de fleste nordmenn hatt kentaurer i familien, siden den klassiske Stabburpølsen for en stor del består av hestekjøtt.

Foredling handler om å arbeide for å få gunstigere kombinasjoner av gener, - kombinasjoner som gir attraktive egenskaper ved avkommet. Foredling av matplanter opp gjennom historien har hatt flere formål: Å øke avlingene, gjøre plantene mer motstandsdyktige mot sykdom og redusere innholdet av giftige forbindelser som planten selv produserer. Poteter som eksponeres for lys produserer for eksempel solanin som kan medføre magesmerter og i sjeldne tilfeller mer alvorlige problemer. Foredling bidrar til å redusere dette problemet.

Genmodifiserte organismer (GMO) har fått tilført et eller flere gener ved hjelp av genteknologi. Målet er gjerne å forbedre en eller flere egenskaper ved GMOen, akkurat som ved tradisjonell foredling. Når et nytt gen tilføres vil det virke sammen med mange andre gener. For oss som skal risikovurdere GMOen er det viktig å avklare om om dette samvirket også har negative effekter.

Gener oppfører seg forbausende likt i ulike arter og livsformer. Et gen fra en bakterie eller et dyr vil som regel gi omtrent den samme egenskapen i en plante som det gjør i bakterien eller dyret. Det er et av de beste bevisene for at alt levende er beslektet. Likevel hender det at gener oppfører seg annerledes når de overføres til nye arter. Samspillet med andre gener er dessuten vanskelig å forutsi detaljert fordi hver eneste art inneholder så mange gener (som regel fra ti til tretti tusen).

En vanlig bekymring i forhold til genmodifisering er frykten for at tilførte gener skal kunne flytte videre til nye arter, for eksempel til mennesker fra maten de spiser, eller til bakterier som bader i matrestene i tarmen. Dette fenomenet som omtales som horisontal eller lateral genoverføring skiller seg vesentlig fra vanlig nedarving fra foreldre til avkom (vertikal overføring).

Horisontal genoverføring fra mat er aldri dokumentert hos dyr eller mennesker, til tross for at mange har forsøkt. Sannsynligheten for at du skal få et nytt gen fra maten din, enten maten er genmodifisert eller ikke, er altså praktiskt talt null. Men andre livsformer, særlig bakterier og til dels sopp, har imidlertid evne til å kunne skaffe seg nye gener fra omgivelsene. Det gjør disse mikroorganismene mer tilpasningsdyktige. Derfor kan det være et poeng at enkelte gener ikke bør finnes i mikroorganismenes miljø.

Gener i maten har altså alltid vært der, og vil fortsette å være der i all fremtid. De utgjør faktisk også viktige byggesteiner for din egen kropp, og er derfor i utgangspunktet bra. Noen gener bør likevel unngås. Det er en del av min jobb å bidra til å finne ut hvilke, og hvorfor. Det er spennende og meningsfylt forskning!