I mitt forrige blogginnlegg skrev jeg om syntetisk biologi som morgendagens genteknologi. Men vil mennesker kunne skape liv, og blir vi i så fall mer guddommelige av dette?

Hva vil det si å skape liv? Vitenskapshistorien er full av eksempler på forsøk på å skape liv og påstander om at liv kunne oppstå spontant. Praktisk talt alle eksemplene handler om å kopiere kjente livsformer. I den tradisjonen vil definisjonen av å skape liv inkludere det å få en kjemisk oppbygd struktur til å være levende.

Hvis man derimot mener at det å skape er noe mer enn å kopiere noe kjent, altså omtrent som ”å finne opp”, så er det tvilsomt om mennesker noen gang vil lykkes med å skape liv. Alt liv vi kjenner til er bygget opp etter de samme prinsippene, og koden for alt liv ligger i nukleinsyrer (DNA og RNA), noe som tas som bevis for at alt liv har felles opprinnelse.

For å ta en enkel analogi: En bil er et motorisert fremkomstmiddel på fire hjul. Hvor går skillet mellom å skape en bil og å kopiere? Er det når utseendet er endret, når motor og drivstoff er forskjellig eller når bilen også kan fly? Kan man i det hele tatt ”finne opp” bilen på nytt?

I første mosebok, kapittel 1, om skapelsen står det: Da sa Gud: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.». En tolkning kan være at Gud også drev med kopiering av noe som allerede var kjent.

Det er mange som ikke er religiøse, og enda flere som ikke er kristne. Likevel har svært mange nordmenn en verdimessig forankring i kristen etikk. Begreper som skaperverk og livets ukrenkelighet er godt innarbeidet i språket vårt. Teknologiskepsis og opphøyelse av det ”naturlige” er også utbredt. Da er det kanskje ikke så rart at nyheten om syntetisk liv provoserte mange.

Syntetisk biologi er den ytterste variant av ideen om å bruke biologiske byggeklosser, og kan fremstå som selve realiseringen av ideen om at mennesket er skapt i Guds bilde og skal råde over alt levende. Om Gud finnes er det derfor ikke opplagt at Gud er misfornøyd med utviklingen. J. Craig Venter og hans medarbeidere har ikke klart å skape nytt liv. Men de nærmer seg utvilsomt!

Venter hevder at målet hans er å utvikle nye livsformer som skal hjelpe oss til å løse store globale problemer. Spesielt produktive arter som kan ta opp CO2 fra atmosfæren og omdanne dette til mat og biodrivstoff er et eksempel. Lykkes han kan han fremstå som en slags frelser for verden. At det samtidig er store muligheter for å tjene penger er sikkert også en god motivasjon for ham selv og de som finansierer virksomheten.

En stor andel av USAs befolkning regner seg som kristne. Relativt fundamentalistiske kristne har stor politisk makt og innflytelse i landet. USAs befolkning har tradisjon for å se på landet sitt som det lovede land. Her er det altså at Venter og hans medarbeidere jobber. Er det tilfeldig? Hvordan ser de kristne miljøene på Venters virksomhet?

Den katolske kirken (Vatikanet) advarte raskt om at ”riktig brukt kan dette være en positiv utvikling, men bare Gud kan skape liv”. Hvordan det siste skal forstås hvis Venter (eller noen andre) faktisk lykkes med å skape liv, kan virke uklart. Noen vil kanskje forstå det som et bevis for at Gud finnes på jorden, i persons form. For øvrig er de religiøse innvendingene svært få, også fra ikke-kristne.

Det overrasker meg at den filosofiske siden av Venters virksomhet ikke har fått større oppmerksomhet i mediene og det offentlige ordskiftet. Er det enklere å holde seg til spørsmål som ”ja” eller ”nei” til genmodifisert mat?