Når du ønsker å vite mer om et emne som utløser sterke meninger og følelser er det vanskelig å vite om informasjon du finner er til å stole på. Hvem har du mest tillit til? Forskere ved offentlige universiteter og institutter, forbruker- og miljøorganisasjoner, avisene, NRK, TV2 eller din beste venn, mor, bestefar eller Bibelen?

I disse dager går diskusjonen om kulturministeren skal bidra økonomisk til at Store Norske Leksikon videreføres, eller om Wikipedia er fremtiden. En del av diskusjonen handler om hvem vi kan stole på. Er forfatteren anonym kan det være et problem, fordi det da blir vanskeligere å vurdere om han eller hun har en agenda. En slik agenda kan være å påvirke leseren til å støtte et bestemt syn.

Genmodifiserte organismer (GMO) er et tema som mange mener mye om, og hvor noen helt opplagt har en agenda. Den som har en agenda kan lett komme til å bruke vitenskaplige og andre kilder på en måte som støtter opp under eget syn. I slike sammenhenger er det viktig å være kritisk til hvem som presenterer informasjonen, hva som presenteres, og hvordan det presenteres.

Mange mennesker er skeptiske til GMO. Det skyldes i stor grad at de samme menneskene ikke føler seg sikre på at GMOer er trygge. Derfor er kanskje de viktigste forskningsresultatene for GMO knyttet til forskning på helse- og miljørisiko.

De som fremstiller GMO og andre tilhengere av GMO vil ha interesse av å argumentere for at risikoen er lavere enn den egentlig er. Motstanderne av GMO på sin side vil tjene på å argumentere for at risikoen er større enn den egentlig er. Begge parter kan ha viktig informasjon å viderebringe. Derfor kan vi ikke bare bestemme oss for å la være å lytte. I stedet må vi være kritiske.

For GMO er det veldig få norske forbrukere som opplever en økonomisk, etisk, helse- eller miljømessig nytteeffekt. Uten en forventning om slik gevinst vil de sannsynligvis heller ikke akseptere selv en veldig liten risiko. Det gjør det ekstra lett å være motstander av GMO.

Veldig mye av forskningen på risiko ved GMO betales og utføres på oppdrag av de samme firmaene som utvikler GMOene. Dette er en uheldig kobling fordi det kan øke muligheten for at negative resultater siles bort. Det betyr likevel ikke at jeg påstår at slikt juks skjer.

Noen forskningsresultater offentliggjøres uten å oppfylle nødvendige kvalitetskrav. Dessverre er det ofte slike resultater som får mye medieoppmerksomhet, og dermed spres og gjentas. Fagfellevurdering er forskningens viktigste verktøy for å kontrollere kvaliteten. Forskningsresultater som ikke har vært fagfellevurdert før offentliggjøring bør alltid være gjenstand for spesielt kritiske briller.

Det hender også at forskning kritiseres etter offentliggjøring, selv om fagfellevurdering har blitt gjennomført. Da er det oftest valg av forskningsmetode eller –materiale som blir kritisert. Det er særlig sammenligning mellom GMO og ikke-GMO som er kritisk.

Hvis det for eksempel observeres høyere dødelighet hos dyr fôret med GMO enn hos dyr som er fôret med ikke-GMO, så er det veldig viktig at forsøket er gjennomført slik at den eneste forskjellen mellom fôrene som er brukt er selve genmodifiseringen. Ellers gir forskningen bare grunnlag for å konkludere at ”epler er forskjellig fra pærer”.

Også planter har en mor og en far. To søsken med felles foreldre vil i utgangspunktet ha omkring 1/4 felles arvestoff. Om de bare har en av foreldrene felles vil de bare ha 1/8 felles arvestoff. Det sier seg selv at når genmodifiseringen utgjør et eller to av flere tusen forskjellige gener så er det veldig mange muligheter for at observerte forskjeller kan skyldes noe annet enn selve genmodifiseringen. Er plantene dyrket under litt forskjellige betingelser vil det også kunne gi forskjeller i næringsinnhold.

Blir det rapportert om at en GMO gir redusert bruk av sprøytemidler mot insekter så er det viktig å finne ut om insektene over tid vil utvikle resistens slik mange bakterier har gjort mot antibiotika. Det er også viktig å finne ut om GMOen for eksempel påvirker livsvilkårene for andre insekter som ikke skader plantene eller fugler som lever av insekter.

Statistikk er lett å misbruke eller misforstå. Tester du 20 effekter skal du normalt observere en såkalt signifikant effekt, selv om den faktisk bare skyldes tilfeldig variasjon. Gjentar du derimot forsøket flere ganger og observerer at den samme effekten er signifikant igjen, kan du ha en helt annen tillit til resultatet.

Dessverre er det nesten umulig for andre enn eksperter å gjennomskue kvaliteten på forskningen. Men kritisk sans hjelper. Mitt råd til alle som hører om oppsiktsvekkende resultater, også på andre områder enn GMO er som følger:

1. Se på hvem som står bak resultatene. Tenk etter om den som formidler resultatene kan ha en agenda. Ellers kan du lett ende opp som ”nyttig idiot”.
2. Undersøk om den som formidler resultatene selv påpeker at det kan finnes flere og mindre oppsiktsvekkende forklaringer på resultatene. Er svaret nei bør alarmklokkene ringe. Er svaret ja, så er det stor sannsynlighet for at nettopp en av de mindre oppsiktsvekkende forklaringene er den riktige.
3. Er dette nye resultater, så be om eksperthjelp for å vurdere kvaliteten før du selv videreformidler. Bruk gjerne flere eksperter.
4. Er det gamle resultater, så undersøk om noen har kritisert resultatene offentlig, og les hva kritikken i så fall går ut på.

Siden du leser dette på forskning.no har jeg en forventning om at du som leser har tillit til forskere. Nå er det opp til deg å vurdere om jeg kan ha en agenda, - og i så fall prøve å finne ut hvilken.