Dagens næringsliv skriver i dag at prisen på testsenteret for CO2-rensing på Mongstad har økt fra 700 millioner til seks milliarder kroner på fire år. Til sammenligning har arbeidet med å utvikle den første organismen med et syntetisk arvestoff kostet omkring 250 millioner kroner.

I forrige blogg tok jeg til orde for at det bør nedsettes en gruppe mennesker som kan tenke kreativt rundt bruken av CO2 og andre klimagasser som ressurs. Her må det forskes, og helst i Norge, skrev jeg.

Jeg er helt enig med statsminister Stoltenberg når han uttaler til Dagens næringsliv at ”Hvis vi ikke får til karbonfangst, er det veldig vanskelig å se for oss at vi skal få til store nok CO2-reduksjoner i verden”. Og når han sier at ”Man må være villig til å bruke penger og ta risiko for å utvikle ny teknologi. I forhold til de enorme kostnadene verden vil bli påført hvis vi ikke greier å utvikle denne teknologien, er dette riktig og vel investerte penger.”

Jeg vet ikke hvor langt vi kunne kommet i å realisere min øCO2-visjon med 250 millioner eller en milliard. Men jeg tror det hadde vært vel så visjonært anvendte kroner som investeringene i CO2-fangst på Mongstad.