Denne uken har jeg bl.a. vært på debattmøte om genteknologien som allemannseie. Blant deltakerne var også en gruppe studenter fra Cambridge universitetet som vant årets iGEM (International Genetically Engineered Machines) konkurranse. Deres vinnerprosjekt gikk ut på å lage biologiske lamper med forskjellige farger og funksjoner.

Selv er jeg svært glad i levende lys på juletreet, og har sverget til dette i alle år. Brannfaren er selvfølgelig en årlig bekymring, og medfører omfattende forberedelser før lysene tennes. Kanskje kan jeg ved hjelp av kreative studenter i genteknologi om noen år få virkelig levende lys på juletreet uten å måtte bekymre meg for brannfaren? Utfordringen er herved videresendt til fremtidige studenter og veiledere i bioteknologi på de norske universitetene. Så langt har ingen norske deltakere noen gang blitt meldt på som deltakere i iGEM. Tiden er nå inne for å gjøre noe med det.

Møtet som fant sted ved Universitetet i Oslo (UiO) tirsdag 7. desember, var et fellesarrangement i regi av realfagsbiblioteket ved UiO og Bioteknologinemnda, og var støttet av stiftelsen Fritt Ord. Temaet var syntetisk biologi og biohacking, emner jeg blogget litt om i august og september .

Hovedtaler på møtet var Drew Endy fra non-profit organisasjonen BioBricks Foundation. BioBricks og iGEM ønsker å stimulere skaperevne og samarbeid innen bioteknologien, ved å gjøre kunnskaper og biologiske byggeklosser fritt og alment tilgjengelige, med mest mulig standardiserte rammer slik at byggeklossene kan settes sammen på nye og nyttige og/eller morsomme måter akkurat som legoklosser.

Spørsmål om bioterror og misbruk av teknologien går ofte igjen når ideene til disse miljøene diskuteres. Og selvfølgelig må vi forholde oss til mulig misbruk. På den annen side vil det neppe bidra til å øke vår forståelse av det som skjer, om norske kunnskapsmiljøer velger å stå utenfor. Faktisk tror jeg vi vil være svært godt tjent med aktiv norsk deltakelse.

For det første fordi vi da får innsyn og kunnskap, og lettere kan ha en god beredskap mot misbruk, så vel som mot uheldige og utilsiktede konsekvenser. For det andre fordi vi trenger kulturer som stimulerer til kreativitet og kan bidra til at vi får dyktige fagmiljøer og enkeltpersoner også i Norge, som kan bidra til å gi Norge en god posisjon i fremtidens biologibaserte verdiskaping. For det tredje fordi unge mennesker kan få økt interesse for naturvitenskap og forskning, også på andre områder.

Ordstyrer for debatten på møtet, Erik Thunstad, og direktør for Bioteknologinemnda, Sissel Rogne, uttrykte begge overraskelse over hvor lite oppmerksomhet genteknologi og syntetisk biologi får i den offentlige debatten. Jeg har mine hypoteser om årsaken, som jeg tror er sammensatt. Men jeg skal ikke spekulere her, bare viderformidle overraskelsen.

Nå kan genmodifiserte bakterier lages av alle som har noen enkle grunnleggende kunnskaper om teknologien. Alt som trengs er byggeklosser som kan kjøpes på postordre via internett, og apparater som kan kjøpes brukt, billig, eller bygges hjemme omtrent som en gammeldags radio eller PC. På tide å sette teknologien under ikke bare kritisk, men også nyansert lys? Kanskje lys i ulike farger fra genmodifiserte bakterier kan være et sted å starte?

Aktuelle lenker:

• iGEM og teamet fra Cambridge: http://2010.igem.org/Team:Cambridge
• BioBricks: http://bbf.openwetware.org/