Det engelske ordtaket ”you can’t make an omelette without breaking eggs” er velkjent for mange. Men er dette en evig gyldig sannhet? Spørsmålet skyldes ikke påsken, men kom til meg for noen dager siden da jeg reflekterte rundt fiskeoppdretternes problemer med å få tak i egnet fôr. Logisk, - ikke sant?

Fiskeoppdrett krever god tilgang til fiskefôr. Ikke alt er like godt egnet. Laks, som jo er vår viktigste oppdrettsfisk, er ikke vegetarianer men foretrekker fôr basert på annen fisk eller krepsdyr. Derfor har også tidligere “verdiløse” arter i havet blitt attraktive, og disse fiskes nå i stort omfang. Her skal jeg ikke gå inn på konsekvensene av dette, men bare konstatere at det ikke har gitt en varig løsning på problemet med å få tak i nok, egnet og billig fiskefôr.

Både for mennesker og dyr er den billigste og lettest tilgjengelige maten, nesten uten unntak, plantebasert. Planter er greie for de flytter seg ikke når de vokser i jord, og omtrent det eneste de trenger er vann og sol. Derfor har man også forsøkt å bruke planter i fôret til oppdrettslaks. Laksen tåler dette relativt dårlig, så en konsekvens er at man må begrense andelen plantemateriale i fiskefôret.

De plantene man har benyttet i laksefôret er i hovedsak mais og soya. Dette er også planter som vi mennesker gjerne vil spise. Og tilfeldigvis også de planteartene som i størst grad har blitt genmodifisert. I dag er over halvparten av all soya, og nær en firedel av all mais som dyrkes i verden genmodifisert. Genmodifiserte organismer (GMO) stiller fiskeoppdretterne overfor nye problemer.

Her skal jeg ikke trekke inn diskusjonen om hvor uheldig eller bra det er om fisken får GMO i fôret. Men den som ønsker GMO-fritt fôr må betale for det. Prisen for GMO-fritt på verdensmarkedet går stadig opp, sammenlignet med GMO-holdige råvarer. Det gjør også at fisk som får GMO-fritt fôr raskt blir dyrere enn fisk som har fått GMO-holdig fôr. Det kan få konsekvenser for hva du selv betaler, og for hvor mange arbeidsplasser vi skal ha i norsk oppdrettsnæring. Man må altså betale en pris for å oppnå noe, eller knuse egg for å lage omelett, om du vil.

Hva gjør man da? Serverer man laksen omelett? Selvfølgelig ikke. Men dette med å slippe å knuse eggene er vesentlig. Det handler nemlig om å finne helt nye løsninger på problemene. Som forbruker har du kanskje hørt om å dyrke biff, eller du har kanskje kjøpt ost som ikke er laget av melk? Disse produktene er på forskjellig måte ment å være fullgode erstatninger for tradisjonelle produkter. Før du anser dette for å være råtne egg, så følg meg noen linjer til.

Biff dyrket i industritanker vil ha de samme ernæringsmessige og smaksmessige kvaliteter som tradisjonell biff, fordi den lages av samme type dyreceller. Biffen du kan kjøpe i dag er fortsatt laget av et dyr som er slaktet for å bli mat. Hvor godt dyret har hatt det før det ble slaktet vil variere. En betydelig andel av kornet som dyrkes i verden, går til å fôre dyr i stedet for å bli til menneskemat. Hvis biffen ikke er norsk men kommer fra Argentina er den sikkert billigere. På den annen side kan det godt tenkes at den har har hatt god tilgang til mais som kanskje også er genmodifisert. Dyrking av kjøtt kan redusere bruken av korn til dyrefôr, og imøtekomme mange dyrevernhensyn.

Det finnes forresten en kjøtterstatning på markedet, som allerede i flere år har vært populær i andre land. Produktet består av en cellekultur av en muggsopp. Og også den dyrkes i store industrianlegg, før den presses og tørkes.

Analog ost er det offisielle navnet på ost laget av olje i stedet for melk. Produktet er billigere og har mange av de samme egenskapene som vanlig gulost. Til sitt bruk oppfyller det altså mange forbrukeres behov, til en lavere pris. Råvarene er plantebaserte, og igjen vil det derfor være mulig at en mindre andel av de spiselige plantene som dyrkes i verden skal gå til dyrefôr i stedet for å bli mat til mennesker.
De som utvikler en metode for å dyrke kjøtt ser for seg at utgangspunktet skal være naturgass fra Nordsjøen. Hvis kjøtt kan dyrkes fra naturgass, hvis ”kjøtt” kan lages av sopp og hvis ”ost” kan lages av planteolje, så må det da også være mulig å lage fiskefôr av noe annet enn småfisk, krepsdyr og matplanter?

Fotosyntese er prosessen som gjør at planter kan vokse og lage blader, stengler, røtter, frø og frukt ved å omdanne vann, klimagassen CO2 (karbondioksid) og sollys til sukker og O2 (oksygen som vi trenger å puste inn). Siden vann, CO2 og sollys praktisk talt er gratis, så er dette et utrolig billig utgangspunkt for fremstilling av biologiske råvarer. Også alger vokser på grunn av fotosyntese. Alger kan være lettere å videreutvikle som utgangspunkt for fiskefôr. Kanskje vil derfor fremtidens laksefôr lages som en blanding av alger og andre celler som dyrkes på land?

Her kommer vi tilbake til omeletten. De fleste egg du kan kjøpe kommer fra høns som lever i bur hele sitt liv. Slike høns har få eller ingen muligheter for å bevege seg rundt, og de har aldri sett en hane. Med andre ord et stusselig hønseliv. Interessant nok kan en eggcelle hos høna utvikle seg til et egg omtrent som en muskelcelle fra en okse kan dyrkes frem til en biff. Så hvorfor stoppe ved biffen? Kanskje vil også eggceller fra høns i fremtiden dyrkes så høns slipper å leve i trange bur.

Jeg ser for meg produksjon av rene eggehviter til jule- og påskemarsipanen eller rene eggeplommer til sauser og min hjemmelagde is. Her er også løsningen for dem som ikke spiser egg fordi de bare liker hviten, eller plommen. Og kanskje får vi blandingen som gir den perfekte omelett, samtidig som vi slipper å få eggeskall som kosttilskudd? Men, - protesterer du kanskje. Det blir jo ikke noen påskeegg å pynte da! Nei, som sagt: ”You can’t make an omelette without breaking eggs!”