Vi kjenner alle det klassiske skiltet fra en saloon i det ville vesten med teksten ”Ikke skyt pianisten!”. Med mindre han var usedvanlig umusikalsk var pianisten uskyldig. Han kom likevel lett i veien for kryssild når raseri skulle få utløp.

Genmodifisert bomull gir flere insekter hos naboen. Dette er overskriften på en sak som nylig ble publisert i det annerkjente tidsskriftet Science Express og bl.a. omtalt her på forskning.no. Mange lesere vil nok se dette som enda et argument mot genmodifisering.

Både virus, bakterier og sopp (mikroorganismer) forårsaker sykdom på planter. En lang rekke virvelløse dyr, som insekter og nematoder, beiter på planter. Resultatet av beiting er økt forekomst av sykdom og redusert mengde og kvalitet på avlinger. Det er derfor naturlig at bønder ønsker seg planter eller alternativt sprøytemidler, som begrenser forekomsten av mikroorganismer og skadedyr.

Bruken av sprøytemidler er omdiskutert. Et alternativ til sprøytemidler er å gjøre planten i stand til selv å produsere forbindelser som gir ønsket effekt på skadeorganismer. Dette kan både redusere bruken av sprøytemidler og dosen som finnes i planten. Selvfølgelig er det viktig å undersøke at endringene i planten ikke medfører helsefare for andre organismegrupper som husdyr og mennesker.

I noen få tilfeller kan en ny egenskap tilføres uten bruk av genteknologi, ved krysning med nærtstående slektninger eller arter som har det ønskede genet. Men, i de fleste tilfeller finnes ikke et egnet gen i en nær slektning av planten som skal dyrkes. Da må man ty til genteknologi for å sikre planten den ønskede egenskapen.

I de første årene med genmodifisering av planter tilførte man bare ett nytt funksjonelt gen, for eksempel et som beskyttet mot en bestemt type insekt. Sprøytemidler og slike ettgens- modifiseringer kan lett føre til at det utvikles resistens blant skadeorganismene, på samme måte som antibiotikaresistens er blitt et problem for helsevesenet.

Nye genmodifiserte plantesorter er i stadig større grad tilført flere ulike nye egenskaper. Nå kan planter få parallell beskyttelse mot mange ulike typer av insekter. For noen få plantearter har man også tatt i bruk gener som beskytter mot spesielle virus. Dette reduserer risikoen for resistensutvikling, men medfører på sin side en økt dose av kjemiske forbindelser som i utgangspunktet ikke er ønsket i de ferdige planteproduktene. Det gjør det vanskeligere å foreta fullstendige risikovurderinger, men er ikke hovedutfordringen jeg vil diskutere denne gangen.

Når mikroorganismer eller skadedyr forvises fra et sted vil de som regel forsøke å etablere seg på andre steder i nærheten. Om nødvendig må de gjennomgå kraftige tilpasninger for eksempel for å kunne leve på en annen planteart. Fenomenet er universelt og har ingen ting med genmodifisering å gjøre. Mennesker gjør for øvrig det samme når de tvinges til å flykte fra sine opprinnelige bosteder, enten det skyldes krig, tørke eller andre årsaker til sult og nød.

Historien om bomull og insekter viser at en tilsynelatende god løsning kan føre til at et problem flyttes eller at et nytt problem oppstår. Bruk av cry-protein som dreper insektlarver ville med stor sannsynlighet gitt samme resultat, enten åkeren ble sprøytet med proteinet (klassisk sprøyting), med Bacillus bakterier (benyttes bl.a. en del i økologisk landbruk), eller som her ved å genmodifisere planter slik at de selv fremstiller proteinet. Så hvis noen skal skytes i denne sammenheng må det være cry-proteinet (eller pianoet), i stedet for bakteriene (pianofabrikanten) eller genteknologien (pianisten).

Noen vil kanskje foreslå at man lar være å bruke cry-protein. Men det vil gjøre landbruksvekstene mer utsatt for insektangrep og føre til dårligere kvalitet og redusert størrelse på avlingene. Det vil også øke risikoen for høye nivåer av muggsoppgifter forårsaket av sopp som trenger inn via skader som skadedyrene forårsaker på plantene.

En saloon uten piano blir vel ikke nødvendigvis et mindre farlig sted. Teknologisk utvikling, slik som foredling og bruk av ulike midler for å bekjempe sykdom og skadeorganismer har alt i alt gitt betydelig mer positive enn negative konsekvenser for menneskeheten. Vi har oppnådd mer stabil tilgang til mat, kan brødfø langt flere, og maten gir langt færre alvorlige sykdommer enn før. Men selvfølgelig kan man vurdere å ta i bruk andre musikalske alternativer enn pianoet? Det har vel også skjedd på de fleste serveringssteder i den nye verden.

Det hender for øvrig jevnlig at jeg ser oppslag om GMO presentert slik at konklusjonen blir at det er hesten eller rytteren som passerer forbi saloonen som skal skytes. I slike tilfeller hadde det imidlertid vært mer fornuftig om skiltmaleren ble skutt!