Jeg husker mitt første møte med et større seksuelt mangfold i London i 1976. På gata så jeg en David Bowie-kopi i Ziggy Stardust-kostyme. Jeg tenkte frydefullt: Går det an for en mann å kle seg sånn?

Seinere har jeg skjønt at mange kulturelle ikoner har lekt med sin seksuelle indentitet: Prince, Nina Hagen, Michael Jackson, Annie Lennox, Boy George, Grace Jones, Freddie Mercury og mange fler.

Du finner kanskje ikke mer seksuelt mangfold blant kunstnere enn i befolkningen stort sett. Men du finner kanskje flere som tør å leve dette mangfoldet ut i full offentlighet.

Du finner dem i større vestlige byer, der de har pusterom og fristeder. Det er her framtida formes, mennesketanken og kulturen utvikles.

Nylig har forskning.no hatt en artikkel om at androgyne ledere lykkes bedre med å skape et klima for innovasjon.

Disse lederne kler seg sikkert ikke ut som Ziggy Stardust. Men de er med på å tegne om bildet av hvordan et vellykket menneske ser ut.

Jeg leste også en gang om en undersøkelse som viste at områder der homoseksuelle kunne leve fritt og åpent, også hadde stor økonomisk vekst.

Jeg tror ikke dette skyldes at homser er mer kreative enn andre. Det skyldes at kreativitet næres på åpenhet og mangfold, fri flyt av idéer og livsstiler.

I den motsatte enden av den kulturelle skalaen finner du stagnerte miljøer med fattigdom, forstokkede kjønns-stereotypier og hat mot alt som avviker.

Hvorfor er det slik?

Hvis du lever i fattigdom, så balanserer du på en stram livline over avgrunner av død. Du må holde balansen, og kan ikke ta dristige dansetrinn ut i ingenting.

Fattigdom gir strenge samfunn. Vi kommer alle fra fattigdom. For noen hundre år siden var alle land U-land, og begrepet var dermed meningsløst. Fattigdom var normen for nesten alle.

Men den industrielle revolusjon fyrte opp under en materiell velstand hinsides historisk sidestykke for brede samfunnslag. Det er i kontrast til denne velstanden at dagens U-land framstår som fattige.

Med velstanden kom også kulturelt overskudd. Det materielle sikkerhetsnettet ble stort og sterkt nok til å tåle dristige fraspark og feilsprang. Noen av sprangene løftet teknologi, kultur og samfunn mot nye høyder. Den gode kreative sirkelen var sluttet.

Kjønnsroller og seksualitet følger denne utviklingen fra streng nøysomhet til mangfold.

Men hvorfor har vi egentlig kjønn? Hva er vitsen med mann og kvinne?

Det finnes livsformer som formerer seg uten kjønn, ved enkel celledeling. Isolert sett er slik formering mer effektiv. Hvis jeg alene kunne fått tre barn, og kona mi alene kunne fått tre barn, ville vi hatt seks barn hver for oss isteden for tre sammen.

Så hva er vitsen?

Svaret er at forskerne ikke er helt sikre. Men en viktig teori er at kjønnene blander arvestoff. Denne blandingen gir mange nye genetiske varianter og dermed et større mangfold av eksperimenter i evolusjonens laboratorium.

Med andre ord: En raskere utvikling.

Kjønnet formering er altså grunnen til at vi går rundt med forskjellig utstyr mellom beina, forskjellig fasong på kroppen og kanskje også forskjellige tanker og følelser.

Men kan kjønn bare forklares utfra hvordan vi lager barn og utvikler slekten videre?

Fundamentalistiske religiøse har forsøkt å stenge sex inn i forplantningsfengselet. Sex for nytelsens egen skyld er synd, og homoseksualitet er dobbelt synd, fordi den ikke lager barn.

Men naturen er ikke så firkantet. Det finnes mange eksempler på at et organ fyller flere funksjoner. Øret er både hørselsorgan og balanseorgan. Leveren fjerner gift fra blodet og lager fordøyelsesvæsker til tarmen. Bukspyttkjertelen lager både insulin som spalter sukker i blodet og andre fordøyelsesvæsker. Det blir nesten vanskelig å finne et organ som bare har én oppgave.

Så hvorfor har konservative pastorer slik angst for at dinglefar der nede kan brukes til noe mer enn å så menneskespirer?

Sex for nytelsens egen skyld er ikke spesifikt menneskelig. Det finnes aper som bruker sex som sosial smøring, akkurat som oss.

Men ennå lever vi i spenningsfeltet mellom streng gammelmoralisme og ny tro på frihet og mangfold. Gammelmoralismen skapte nødvendig disiplin i karrige tider, men nå er den et hylster som det moderne velstandsmennenske kaster av seg.

Gammelmoralistene viser ofte til det ”unaturlige” i seksuelt mangfold. Men går vi til naturen, så yrer mangfoldet mot oss. Det finnes skapninger der ute som overgår våre slibrigste fantasier. Det er i mangfoldet – det genetiske mangfoldet - at naturens overlevelsesevne ligger.

Og så kan vi spørre: Hva med det memetiske mangfoldet?

Dawkins meme-begrep er et mem med sterk overlevelsesevne. Det er også – til Dawkins og andre ateisters frustrasjon – memet ”Gud”.

Men bildet av Gud er i stor forandring. Det betyr ikke at Gud forandrer seg, men at vår evne til å oppfatte Gud og kommunisere med Gud vokser og utvikler seg, slik et barn begynner med ”dæ-dæ” og ender med å diskutere politikk med sitt opphav.

Og ser vi på Gud, og tror at Gud åpenbarer seg i skaperverket, så ser vi ingen streng moralist. Vi ser en hemningsløs eksperimentmaker som klasker livets leire ut i stadig nye frivole, fantastiske former.

Så også med memene. Når magene er mettet og tryggheten sikret, får blomstene spire og fruktene bugne på tanke- og livsstilstreet. Og vi spise av fruktene – under ansvar.

Dristige hjerner kjenner ingen grenser. Det er – og må være – fri flyt mellom eksperimenter med naturen, med organiseringen av samfunnet og med egen livsstil. Også med eget kjønn. Under ansvar.

Homser, transer, SM´ere og andre seksuelle minoriteter er en viktig del av det memetiske mangfoldet. Disse miljøene er laboratorier for framtidas menneskesamfunn.

Jeg tror bevegelsen går fra streng kjønnslig polarisering til det androgyne. Maskulin snøfting og feminin melketåke må vike for mennesker som kan samarbeide på tvers av kjønn.

Seksualitet vil stadig mer frikobles fra formering og fra kjønnspolene. Om noen hundre år tror jeg vi vil lage barn på flere måter enn i dag.

Men det blir tema for en annen blogg.