Come on, baby, light my Kindle

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Amazon Kindle er min aller første e-bok. Den er av plast, slik som de første gakk-gakk-bøkene jeg fikk ha med meg i badebalja for veldig mange år siden. På sett og vis er denne nye teknologien også i sin barndom. Men jeg ble imponert over hvor bråmoden denne lille sære tassen har blitt på kort tid.

Jeg kjøpte Kindle på nettet få dager etter den internasjonale lanseringen. Bare tre dager seinere ringte en hyggelig mann fra spedisjonsbyrået på døra med en pappeske under armen.

Ritsj, ratsj, fillebom – så var pappen vrengt til side og avslørte en lekker, hvit sak. Støpselet var av den amerikanske fisletypen, så her måtte reiseadapteret fram fra skuffen. Et drøyt minutt seinere våknet e-boka fra verdens største postordreforretning fra dvaletilstanden. Jeg var i gang.

Noen ganger er ny teknologi så het at du flammer opp i begeistring ved første møte. Sist jeg opplevde dette, var da jeg tok i bruk iPod touch, som har samme betjening som iPhone. Og nå altså Kindle, som ifølge ordbøkene betyr å tenne, sette fyr på eller i videste forstand begeistre.

Det som kjennetegner slik begeistrende teknologi, er at den umiddelbart lar deg forstå hvordan den skal brukes. Bruksanvisninger blir nesten overflødige. Kindle kom rett ut av esken og sa: Velkommen, Arnfinn! Ferdig oppsatt med min handlekonto, ferdig koblet opp på nett. Ingen innstillinger, innlogginger eller passord. Etter få minutter hadde jeg kjøpt min første bok, som for øvrig var utsolgt i Oslos bokhandeler, og etter ytterligere få sekunder var jeg klar til å lese den.

Den virkelig store forbedringen og selve salgsargumentet for Kindle er skjermen. For første gang opplever jeg at det er behagelig å lese på skjerm. Hvorfor? Skjermen er ikke selvlysende, som en PC-skjerm. Den reflekterer lys, slik som vanlig papir. Derfor tegnes også bilder og tekst på skjermen til Kindle med såkalt e-blekk.

Det består av millioner av små kuler med svart og hvitt fargestoff som flyter i en væske. Det svarte fargestoffet trekkes mot elektrisk plussladning og det hvite mot minus. Dermed kan man styre hvilken farge som synker ned mot ladningspunktene i flaten under og hvilke som stiger opp, og gir farge til skjermen.

Det vil si, foreløpig kan du ikke se farger, bare seksten gråtoner. Men de blir værende på skjermen uten flimring, og nesten uten strømforbruk. Når du blar, går skjermen i svart et øyeblikk før neste side kommer. Så kan du igjen lese så lenge du vil nesten uten bruk av batteriet.

Hvordan er det å lese på Kindle, sammenlignet med en vanlig bok? Noe er bedre, og noe er dårligere. Det som er bedre, er først og fremst tilgjengeligheten. Du kan ha rundt 1500 bøker inne i minnet på en gang. Et stort pluss for oss med hull i engelskkunnskapene er også at du kan styre kursoren mot hvert ord i teksten og få forklaringer fra den innebygde New Oxford American Dictionary. Jeg har ennå ikke funnet ord som ikke gir tilslag.

Du kan også legge inn bokmerker og kommentarer i teksten. Alt blir sikkerhetskopiert til nettstedet ditt på Amazon, sammen med sikkerhetskopier av bøkene. Skulle Kindle gå i stykker, kan du altså laste alt du har kjøpt ned på et nytt eksemplar.

Du kan også bestille abonnement på aviser og blader. Det tok meg igjen bare sekunder å få min første utgave av Technology Review til rundt 15 kroner måneden. Jeg sikler også på New York Times, men den er såpass dyr at jeg må tenke meg om. Jeg kan ta et to ukers prøveabonnement, men jeg kan raskt kan bli hekta …

Den trådløse nedlastingen går over mobilnettet, via en teknisk løsning som kalles Whispernet. Den innebærer at Amazon betaler norske teleoperatører for bruk av deres nett. Ulempen er at jeg ikke kan bruke nettet fritt. Jeg er begrenset til å handle i Amazon-butikken eller søke på Wikipedia og noen få andre tjenester. Wikipedia fungerte ganske tregt. Men så er jo Kindle først og fremst en e-bok. Skal du på nettet, bør du bruke PC.

Den største ulempen ved Kindle foreløpig er at det ikke finnes norske bøker å få kjøpt. Den nyeste versjonen støtter internasjonale tegnsett, men som vi vet hadde den norske forlagsbransjen tenkt å lansere sin egen e-bok med tilhørende nettbokhandel. Nå er den lagt på is. Kanskje vil små norske forlag hive seg raskest rundt og kaste seg på Kindle-toget. De har vel minst prestisje og fortjeneste å tape.

Andre ulemper ved Kindle vil sikkert bli rettet i framtidige utgaver, eller i andre konkurrerende e-bøker. E-blekket har ennå ikke like god kontrast som trykt papir, med lys grå bakgrunn og mørkegrå bokstaver. Når du skal skrive inn kommentarer eller søkeord, må du aktivere de ti tommeltottene dine mot et perte-tastatur som ikke nettopp innbyr til touch-skriving.

For friprog-puristene vil det sikkert også være provoserende at Amazon Kindle er der iTunes var før rettsaken mot Apple klarte å åpne filene i Music Store: E-bøkene har kopisperre. Det betyr at du befinner deg i et digitalt ”fengsel”, med e-bøker fra Amazon.com som leses på Kindle fra Amazon-com.

Men ”fengselet” ligner mer på en åpen prærie, og du kan ri langt i alle retninger før du kommer til det elektriske gjerdet. Ingen annen nettbokhandlel har så mange bøker i det digitale landskapet, og utvalget øker hele tida. Dessuten kan du bruke PC til å laste ned bøker fra andre leverandører i format som Kindle forstår, og overføre dem til Kindle med USB-ledning.

Og fengselet har en ”luftegård”: Snart kommer også et gratisprogram som lar deg lese e-bøkene fra Amazon på PC. Mac-versjonen følger om noen måneder. Snart kommer også den internasjonale lanseringen av et program som lar deg lese Kindle-bøkene dine på iPhone eller iPod touch. Du kan også konvertere dine egne tekstdokumenter til Kindle-format via en gratis epost-tjeneste og laste dem fra PC til Kindle.

Neste Kindle i salg i Norge blir dessuten den større Kindle DX, som kan lese PDF-filer uten problemer. I dag er PDF-støtten bare delvis, og uten ansvar for mulige feil i gratiskonverteringen.

Så er det store dilemmaet: Bør du kjøpe eller vente? Hvis du som meg blir tent av het ny teknologi, er det bare å gi seg over. Kindle har fått sin egen skuff i nattbordet mitt, og følger med meg hvor jeg ellers er, hvilende i et svart imitert skinnomslag.

Kan du vente, vil du sikkert om noen måneder få Kindle og andre e-bøker som er større, har plass til flere bøker, har bedre kontrast på e-papiret og kanskje også lar deg kjøpe bøker uten kopisperre. Og venter du riktig lenge, får du trolig e-bøker med to fargeskjermer som brettes ut lik sidene i en ordentlig bok, og der du blar ved å dra fingrene over skjermene.

Og venter du enda litt lenger, får du e-bøker som er fullverdige mini-laptoper med bredbånd, internett, visning av filmer i HD og 3D og …

Men så var det dette med å gripe øyeblikket, da. For når de ultimate e-bøkene kan opereres inn i hjernen, da er min stakkars pære trolig seks fot under.

Powered by Labrador CMS